¹Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

¹Allora l’Eterno rispose a Giobbe dal seno della tempesta, e disse:

²Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

²"Chi è costui che oscura i miei disegni con parole prive di senno?

³Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

³Orsù, cingiti i lombi come un prode; io ti farò delle domande e tu insegnami!

⁴Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁴Dov’eri tu quand’io fondavo la terra? Dillo, se hai tanta intelligenza.

⁵Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

⁵Chi ne fissò le dimensioni? giacché tu il sai! chi tirò sovr’essa la corda da misurare?

⁶Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

⁶Su che furon poggiate le sue fondamenta, o chi ne pose la pietra angolare

⁷mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁷quando le stelle del mattino cantavan tutte assieme e tutti i figli di Dio davan in gridi di giubilo?

⁸Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

⁸Chi chiuse con porte il mare balzante fuor dal seno materno,

⁹da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

⁹quando gli detti le nubi per vestimento e per fasce l’oscurità,

¹⁰og merket av en grense for det og satte bom og dører

¹⁰quando gli tracciai de’ confini, gli misi sbarre e porte,

¹¹og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

¹¹e dissi: "Fin qui tu verrai, e non oltre; qui si fermerà l’orgoglio de’ tuoi flutti?"

¹²Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

¹²Hai tu mai, in vita tua, comandato al mattino? o insegnato il suo luogo all’aurora,

¹³forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

¹³perch’ella afferri i lembi della terra, e ne scuota via i malvagi?

¹⁴Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

¹⁴La terra si trasfigura come creta sotto il sigillo, e appar come vestita d’un ricco manto;

¹⁵og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

¹⁵i malfattori sono privati della luce loro, e il braccio, alzato già, è spezzato.

¹⁶Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

¹⁶Sei tu penetrato fino alle sorgenti del mare? hai tu passeggiato in fondo all’abisso?

¹⁷Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

¹⁷Le porte della morte ti son esse state scoperte? Hai tu veduto le porte dell’ombra di morte?

¹⁸Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

¹⁸Hai tu abbracciato collo sguardo l’ampiezza della terra? Parla, se la conosci tutta!

¹⁹Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

¹⁹Dov’è la via che guida al soggiorno della luce? E la tenebra dov’è la sua dimora?

²⁰så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

²⁰Le puoi tu menare verso i loro domini, e sai tu bene i sentieri per ricondurle a casa?

²¹Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

²¹Lo sai di sicuro! ché tu eri, allora, già nato, e il numero de’ tuoi giorni è grande!…

²²Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

²²Sei tu entrato ne’ depositi della neve? Li hai visti i depositi della grandine

²³som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

²³ch’io tengo in serbo per i tempi della distretta, pel giorno della battaglia e della guerra?

²⁴Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

²⁴Per quali vie si diffonde la luce e si sparge il vento orientale sulla terra?

²⁵Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

²⁵Chi ha aperto i canali all’acquazzone e segnato la via al lampo dei tuoni,

²⁶for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

²⁶perché la pioggia cada sulla terra inabitata, sul deserto ove non sta alcun uomo,

²⁷for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

²⁷e disseti le solitudini desolate, sì che vi germogli e cresca l’erba?

²⁸Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

²⁸Ha forse la pioggia un padre? o chi genera le gocce della rugiada?

²⁹Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

²⁹Dal seno di chi esce il ghiaccio, e la brina del cielo chi la dà alla luce?

³⁰Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

³⁰Le acque, divenute come pietra, si nascondono, e la superficie dell’abisso si congela.

³¹Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

³¹Sei tu che stringi i legami delle Pleiadi, o potresti tu scioglier le catene d’Orione?

³²Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

³²Sei tu che, al suo tempo, fai apparire le costellazioni e guidi la grand’Orsa insieme a’ suoi piccini?

³³Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

³³Conosci tu le leggi del cielo? e regoli tu il dominio di esso sulla terra?

³⁴Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

³⁴Puoi tu levar la voce fino alle nubi, e far che abbondanza di pioggia ti ricopra?

³⁵Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

³⁵I fulmini parton forse al tuo comando? Ti dicono essi: "Eccoci qua"?

³⁶Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

³⁶Chi ha messo negli strati delle nubi sapienza, o chi ha dato intelletto alla meteora?

³⁷Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

³⁷Chi conta con sapienza le nubi? e gli otri del cielo chi li versa

³⁸når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

³⁸allorché la polvere stemperata diventa come una massa in fusione e le zolle de’ campi si saldan fra loro?

³⁹Sei tu che cacci la preda per la leonessa, che sazi la fame de’ leoncelli

⁴⁰quando si appiattano nelle tane e si mettono in agguato nella macchia?

⁴¹Chi provvede il pasto al corvo quando i suoi piccini gridano a Dio e vanno errando senza cibo?