¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Allora Bildad di Suach rispose e disse:

²Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

²"Fino a quando terrai tu questi discorsi e saran le parole della tua bocca come un vento impetuoso?

³Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

³Iddio perverte egli il giudizio? L’Onnipotente perverte egli la giustizia?

⁴Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

⁴Se i tuoi figliuoli han peccato contro lui, egli li ha dati in balìa del loro misfatto;

⁵Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

⁵ma tu, se ricorri a Dio e implori grazia dall’Onnipotente,

⁶hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

⁶se proprio sei puro e integro, certo egli sorgerà in tuo favore, e restaurerà la dimora della tua giustizia.

⁷og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

⁷Così sarà stato piccolo il tuo principio, ma la tua fine sarà grande oltre modo.

⁸For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

⁸Interroga le passate generazioni, rifletti sull’esperienza de’ padri;

⁹- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

⁹giacché noi siam d’ieri e non sappiamo nulla; i nostri giorni sulla terra non son che un’ombra;

¹⁰de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

¹⁰ma quelli certo t’insegneranno, ti parleranno, e dal loro cuore trarranno discorsi.

¹¹Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

¹¹Può il papiro crescere ove non c’è limo? Il giunco viene egli su senz’acqua?

¹²Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

¹²Mentre son verdi ancora, e senza che li si tagli, prima di tutte l’erbe, seccano.

¹³Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

¹³Tale la sorte di tutti quei che dimenticano Dio, e la speranza dell’empio perirà.

¹⁴hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

¹⁴La sua baldanza è troncata, la sua fiducia e come una tela di ragno.

¹⁵Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

¹⁵Egli s’appoggia alla sua casa, ma essa non regge; vi s’aggrappa, ma quella non sta salda.

¹⁶Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

¹⁶Egli verdeggia al sole, e i suoi rami si protendono sul suo giardino;

¹⁷om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

¹⁷le sue radici s’intrecciano sul mucchio delle macerie, penetra fra le pietre della casa.

¹⁸Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

¹⁸Ma divelto che sia dal suo luogo, questo lo rinnega e gli dice: "Non ti ho mai veduto!"

¹⁹Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

¹⁹Ecco il gaudio che gli procura la sua condotta! E dalla polvere altri dopo lui germoglieranno.

²⁰Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

²⁰No, Iddio non rigetta l’uomo integro, ne porge aiuto a quelli che fanno il male.

²¹Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

²¹Egli renderà ancora il sorriso alla tua bocca, e sulle tue labbra metterà canti d’esultanza.

²²De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

²²Quelli che t’odiano saran coperti di vergogna, e la tenda degli empi sparirà".