¹Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

¹Di Davide. A te, o Eterno, io levo l’anima mia.

²Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

²Dio mio, in te mi confido; fa’ ch’io non sia confuso, che i miei nemici non trionfino di me.

³Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

³Nessuno di quelli che sperano in te sia confuso; sian confusi quelli che si conducono slealmente senza cagione.

⁴Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

⁴O Eterno, fammi conoscere le tue vie, insegnami i tuoi sentieri.

⁵Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

⁵Guidami nella tua verità ed ammaestrami; poiché tu sei l’Iddio della mia salvezza: io spero in te del continuo.

⁶Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

⁶Ricordati, o Eterno, delle tue compassioni e delle tue benignità, perché sono ab eterno.

⁷Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

⁷Non ti ricordar de’ peccati della mia giovinezza, né delle mie trasgressioni; secondo la tua benignità ricordati di me per amor della tua bontà, o Eterno.

⁸Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

⁸L’Eterno è buono e diritto; perciò insegnerà la via ai peccatori.

⁹Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

⁹Guiderà i mansueti nella giustizia, insegnerà ai mansueti la sua via.

¹⁰Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

¹⁰Tutti i sentieri dell’Eterno sono benignità e verità per quelli che osservano il suo patto e le sue testimonianze.

¹¹For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

¹¹Per amor del tuo nome, o Eterno, perdona la mia iniquità, perch’ella è grande.

¹²Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

¹²Chi è l’uomo che tema l’Eterno? Ei gl’insegnerà la via che deve scegliere.

¹³Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

¹³L’anima sua dimorerà nel benessere, e la sua progenie erederà la terra.

¹⁴Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

¹⁴Il segreto dell’Eterno è per quelli che lo temono, ed egli fa loro conoscere il suo patto.

¹⁵Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

¹⁵I miei occhi son del continuo verso l’Eterno, perch’egli è quel che trarrà i miei piedi dalla rete.

¹⁶Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

¹⁶Volgiti a me, ed abbi pietà di me, perch’io son solo ed afflitto.

¹⁷Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

¹⁷Le angosce del mio cuore si sono aumentate; traimi fuori dalle mie distrette.

¹⁸Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

¹⁸Vedi la mia afflizione ed il mio affanno, e perdonami tutti i miei peccati.

¹⁹Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

¹⁹Vedi i miei nemici, perché son molti, e m’odiano d’un odio violento.

²⁰Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

²⁰Guarda l’anima mia e salvami; fa’ ch’io non sia confuso, perché mi confido in te.

²¹La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

²¹L’integrità e la dirittura mi proteggano, perché spero in te.

²²Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

²²O Dio, libera Israele da tutte le sue tribolazioni.