¹Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

¹Di Davide, quando si finse insensato davanti ad Abimelec e, cacciato da lui, se ne andò. Io benedirò l’Eterno in ogni tempo; la sua lode sarà del continuo nella mia bocca.

²Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

²L’anima mia si glorierà nell’Eterno; gli umili l’udranno e si rallegreranno.

³Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

³Magnificate meco l’Eterno, ed esaltiamo il suo nome tutti insieme.

⁴Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

⁴Io ho cercato l’Eterno, ed egli m’ha risposto e m’ha liberato da tutti i miei spaventi.

⁵Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

⁵Quelli che riguardano a lui sono illuminati, e le loro facce non sono svergognate.

⁶De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

⁶Quest’afflitto ha gridato, e l’Eterno l’ha esaudito e l’ha salvato da tutte le sue distrette.

⁷Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

⁷L’Angelo dell’Eterno s’accampa intorno a quelli che lo temono, e li libera.

⁸Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

⁸Gustate e vedete quanto l’Eterno è buono! Beato l’uomo che confida in lui.

⁹Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

⁹Temete l’Eterno, voi suoi santi, poiché nulla manca a quelli che lo temono.

¹⁰Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

¹⁰I leoncelli soffron penuria e fame, ma quelli che cercano l’Eterno non mancano d’alcun bene.

¹¹De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

¹¹Venite, figliuoli, ascoltatemi; io v’insegnerò il timor dell’Eterno.

¹²Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

¹²Qual è l’uomo che prenda piacere nella vita, ed ami lunghezza di giorni per goder del bene?

¹³Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

¹³Guarda la tua lingua dal male a le tue labbra dal parlar con frode.

¹⁴Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

¹⁴Dipartiti dal male e fa’ il bene; cerca la pace, e procacciala.

¹⁵Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

¹⁵Gli occhi dell’Eterno sono sui giusti e le sue orecchie sono attente al loro grido.

¹⁶Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

¹⁶La faccia dell’Eterno è contro quelli che fanno il male per sterminare di sulla terra la loro memoria.

¹⁷Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

¹⁷I giusti gridano e l’Eterno li esaudisce e li libera da tutte le loro distrette.

¹⁸Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

¹⁸L’Eterno e vicino a quelli che hanno il cuor rotto, e salva quelli che hanno lo spirito contrito.

¹⁹Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

¹⁹Molte sono le afflizioni del giusto; ma l’Eterno lo libera da tutte.

²⁰Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

²⁰Egli preserva tutte le ossa di lui, non uno ne è rotto.

²¹Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

²¹La malvagità farà perire il malvagio, e quelli che odiano il giusto saranno condannati.

²²Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

²²L’Eterno riscatta l’anima de’ suoi servitori, e nessun di quelli che confidano in lui sarà condannato.

²³Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.