¹Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

¹Per il Capo de’ musici. Di Davide, servo dell’Eterno. L’iniquità parla all’empio nell’intimo del suo cuore; non c’è timor di Dio davanti ai suoi occhi.

²Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

²Essa lo lusinga che la sua empietà non sarà scoperta né presa in odio.

³For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

³Le parole della sua bocca sono iniquità e frode; egli ha cessato d’esser savio e di fare il bene.

⁴Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

⁴Egli medita iniquità sopra il suo letto; si tiene nella via che non è buona; non aborre il male.

⁵Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

⁵O Eterno, la tua benignità va fino al cielo, e la tua fedeltà fino alle nuvole.

⁶Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

⁶La tua giustizia è come le montagne di Dio, i tuoi giudizi sono un grande abisso. O Eterno, tu conservi uomini e bestie.

⁷Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

⁷O Dio, com’è preziosa la tua benignità! Perciò i figliuoli degli uomini si rifugiano all’ombra delle tue ali,

⁸Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

⁸son saziati dell’abbondanza della tua casa, e tu li abbeveri al torrente delle tue delizie.

⁹De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

⁹Poiché in te è la fonte della vita, e per la tua luce noi vediamo la luce.

¹⁰For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

¹⁰Continua la tua benignità verso di quelli che ti conoscono, e la tua giustizia verso i retti di cuore.

¹¹La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

¹¹Non mi venga sopra il piè del superbo, e la mano degli empi non mi metta in fuga.

¹²La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

¹²Ecco là, gli operatori d’iniquità sono caduti; sono atterrati, e non possono risorgere.

¹³Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.