¹Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

¹Di Davide. Non ti crucciare a cagion de’ malvagi; non portare invidia a quelli che operano perversamente;

²For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

²perché saran di subito falciati come il fieno, e appassiranno come l’erba verde.

³Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

³Confidati nell’Eterno e fa’ il bene; abita il paese e coltiva la fedeltà.

⁴Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁴Prendi il tuo diletto nell’Eterno, ed egli ti darà quel che il tuo cuore domanda.

⁵Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁵Rimetti la tua sorte nell’Eterno; confidati in lui, ed egli opererà

⁶han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁶Egli farà risplendere la tua giustizia come la luce, e il tuo diritto come il mezzodì.

⁷Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁷Sta’ in silenzio dinanzi all’Eterno, e aspettalo; non ti crucciare per colui che prospera nella sua via, per l’uomo che riesce ne’ suoi malvagi disegni.

⁸Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁸Cessa dall’ira e lascia lo sdegno; non crucciarti; ciò non conduce che al mal fare.

⁹For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

⁹Poiché i malvagi saranno sterminati; ma quelli che sperano nell’Eterno possederanno la terra.

¹⁰Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

¹⁰Ancora un poco e l’empio non sarà più; tu osserverai il suo luogo, ed egli non vi sarà più.

¹¹Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

¹¹Ma i mansueti erederanno la terra e godranno abbondanza di pace.

¹²Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

¹²L’empio macchina contro il giusto e digrigna i denti contro lui.

¹³Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

¹³Il Signore si ride di lui, perché vede che il suo giorno viene.

¹⁴De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

¹⁴Gli empi han tratto la spada e teso il loro arco per abbattere il misero e il bisognoso, per sgozzare quelli che vanno per la via diritta.

¹⁵Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

¹⁵La loro spada entrerà loro nel cuore, e gli archi loro saranno rotti.

¹⁶Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

¹⁶Meglio vale il poco del giusto che l’abbondanza di molti empi.

¹⁷For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

¹⁷Perché le braccia degli empi saranno rotte; ma l’Eterno sostiene i giusti.

¹⁸Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

¹⁸L’Eterno conosce i giorni degli uomini integri; e la loro eredità durerà in perpetuo.

¹⁹De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

¹⁹Essi non saran confusi nel tempo dell’avversità, e saranno saziati nel tempo dalla fame.

²⁰For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

²⁰Ma gli empi periranno; e i nemici dell’Eterno, come grasso d’agnelli, saran consumati e andranno in fumo.

²¹Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

²¹L’empio prende a prestito e non rende; ma il giusto è pietoso e dona.

²²For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

²²Poiché quelli che Dio benedice erederanno la terra, ma quelli ch’ei maledice saranno sterminati.

²³Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

²³I passi dell’uomo dabbene son diretti dall’Eterno ed egli gradisce le vie di lui.

²⁴Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

²⁴Se cade, non è però atterrato, perché l’Eterno lo sostiene per la mano.

²⁵Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

²⁵Io sono stato giovane e son anche divenuto vecchio, ma non ho visto il giusto abbandonato, né la sua progenie accattare il pane.

²⁶Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

²⁶Egli tutti i giorni è pietoso e presta, e la sua progenie è in benedizione.

²⁷Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

²⁷Ritraiti dal male e fa’ il bene, e dimorerai nel paese in perpetuo.

²⁸For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

²⁸Poiché l’Eterno ama la giustizia e non abbandona i suoi santi; essi son conservati in perpetuo; ma la progenie degli empi sarà sterminata.

²⁹De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

²⁹I giusti erederanno la terra e l’abiteranno in perpetuo.

³⁰Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

³⁰La bocca del giusto proferisce sapienza e la sua lingua pronunzia giustizia.

³¹Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

³¹La legge del suo Dio è nel suo cuore; i suoi passi non vacilleranno.

³²Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

³²L’empio spia il giusto e cerca di farlo morire.

³³Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

³³L’Eterno non l’abbandonerà nelle sue mani, e non lo condannerà quando verrà in giudicio.

³⁴Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

³⁴Aspetta l’Eterno e osserva la sua via; egli t’innalzerà perché tu eredi la terra; e quando gli empi saranno sterminati, tu lo vedrai.

³⁵Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

³⁵Io ho veduto l’empio potente, e distendersi come albero verde sul suolo natìo;

³⁶men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

³⁶ma è passato via, ed ecco, non è più; io l’ho cercato, ma non s’è più trovato.

³⁷Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

³⁷Osserva l’uomo integro e considera l’uomo retto; perché v’è una posterità per l’uomo di pace.

³⁸men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

³⁸Mentre i trasgressori saranno tutti quanti distrutti; la posterità degli empi sarà sterminata.

³⁹Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

³⁹Ma la salvezza dei giusti procede dall’Eterno; egli è la loro fortezza nel tempo della distretta.

⁴⁰Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

⁴⁰L’Eterno li aiuta e li libera: li libera dagli empi e li salva, perché si sono rifugiati in lui.