1Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
1Per il Capo de’ musici. De’ figliuoli di Core. Salmo. Udite questo, popoli tutti; porgete orecchio, voi tutti gli abitanti del mondo!
2Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2Plebei e nobili, ricchi e poveri tutti insieme.
3både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3La mia bocca proferirà cose savie, e la meditazione del mio cuore sarà piena di senno.
4Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4Io presterò l’orecchio alle sentenze, spiegherò a suon di cetra il mio enigma.
5Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5Perché temerei ne’ giorni dell’avversità quando mi circonda l’iniquità dei miei insidiatori,
6Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6i quali confidano ne’ loro grandi averi e si gloriano della grandezza delle loro ricchezze?
7de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7Nessuno però può in alcun modo redimere il fratello, né dare a Dio il prezzo del riscatto d’esso.
8En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8Il riscatto dell’anima dell’uomo è troppo caro e farà mai sempre difetto.
9- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9Non può farsi ch’ei continui a vivere in perpetuo e non vegga la fossa.
10så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10Perché la vedrà. I savi muoiono; periscono del pari il pazzo e lo stolto e lasciano ad altri i loro beni.
11Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11L’intimo lor pensiero è che le loro case dureranno in eterno e le loro abitazioni d’età in età; dànno i loro nomi alle loro terre.
12Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12Ma l’uomo ch’è in onore non dura; egli è simile alle bestie che periscono.
13Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13Questa loro condotta è una follia; eppure i loro successori approvano i lor detti. Sela.
14Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.
14Son cacciati come pecore nel soggiorno de’ morti; la morte è il loro pastore; ed al mattino gli uomini retti li calpestano. La lor gloria ha da consumarsi nel soggiorno de’ morti, né avrà altra dimora.
15Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.
15Ma Iddio riscatterà l’anima mia dal potere del soggiorno dei morti, perché mi prenderà con sé. Sela.
16Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.
16Non temere quand’uno s’arricchisce, quando si accresce la gloria della sua casa.
17Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17Perché, quando morrà, non porterà seco nulla; la sua gloria non scenderà dietro a lui.
18For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18Benché tu, mentre vivi, ti reputi felice, e la gente ti lodi per i godimenti che ti procuri,
19Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19tu te ne andrai alla generazione de’ tuoi padri, che non vedranno mai più la luce.
20så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20L’uomo ch’è in onore e non ha intendimento è simile alle bestie che periscono.
21Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.