¹En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

¹Salmo di Asaf. Il Potente, Iddio, l’Eterno ha parlato e ha convocato la terra dal sol levante al ponente.

²Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

²Da Sion, perfetta in bellezza, Dio è apparso nel suo fulgore.

³Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

³L’Iddio nostro viene e non se ne starà cheto; lo precede un fuoco divorante, lo circonda una fiera tempesta.

⁴Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

⁴Egli chiama i cieli di sopra e la terra per assistere al giudicio del suo popolo:

⁵Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

⁵Adunatemi, dice, i miei fedeli che han fatto meco un patto mediante sacrifizio.

⁶Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

⁶E i cieli proclameranno la sua giustizia; perché Dio stesso sta per giudicare. Sela.

⁷Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

⁷Ascolta, popolo mio, ed io parlerò; ascolta, o Israele, e io ti farò le mie rimostranze. Io sono Iddio, l’Iddio tuo.

⁸Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

⁸Io non ti riprenderò a motivo de’ tuoi sacrifizi; i tuoi olocausti stanno dinanzi a me del continuo.

⁹Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

⁹Io non prenderò giovenchi dalla tua casa né becchi dai tuoi ovili;

¹⁰For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

¹⁰perché mie son tutte le bestie della foresta, mio è il bestiame ch’è per i monti a migliaia.

¹¹Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

¹¹Io conosco tutti gli uccelli del monti, e quel che si muove per la campagna è a mia disposizione.

¹²Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

¹²Se avessi fame, non te lo direi, perché il mondo, con tutto quel che contiene, è mio.

¹³Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

¹³Mangio io carne di tori, o bevo io sangue di becchi?

¹⁴Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

¹⁴Offri a Dio il sacrifizio della lode, e paga all’Altissimo i tuoi voti;

¹⁵og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

¹⁵e invocami nel giorno della distretta: io te ne trarrò fuori, e tu mi glorificherai.

¹⁶Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

¹⁶Ma quanto all’empio, Iddio gli dice: Spetta egli a te di parlar de’ miei statuti, e di aver sulle labbra il mio patto?

¹⁷Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

¹⁷A te che odii la correzione e ti getti dietro alle spalle le mie parole?

¹⁸Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

¹⁸Se vedi un ladro, tu ti diletti nella sua compagnia, e sei il socio degli adulteri.

¹⁹Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

¹⁹Tu abbandoni la tua bocca al male, e la tua lingua intesse frodi.

²⁰Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

²⁰Tu siedi e parli contro il tuo fratello, tu diffami il figlio di tua madre.

²¹Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

²¹Tu hai fatto queste cose, ed io mi son taciuto, e tu hai pensato ch’io fossi del tutto come te; ma io ti riprenderò, e ti metterò tutto davanti agli occhi.

²²Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

²²Deh, intendete questo, voi che dimenticate Iddio; che talora io non vi dilanii e non vi sia chi vi liberi.

²³Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

²³Chi mi offre il sacrifizio della lode mi glorifica, e a chi regola bene la sua condotta, io farò vedere la salvezza di Dio.