¹Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

¹Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide. Canto. A te, o Dio, nel raccoglimento, sale la lode in Sion, a te l’omaggio dei voti che si compiono.

²Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

²O tu ch’esaudisci la preghiera, ogni carne verrà a te.

³Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

³Le iniquità mi hanno sopraffatto, ma tu farai l’espiazione delle nostre trasgressioni.

⁴Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁴Beato colui che tu eleggi e fai accostare a te perché abiti ne’ tuoi cortili! Noi sarem saziati de’ beni della tua casa, della santità del tuo tempio.

⁵Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁵In modi tremendi tu ci rispondi, nella tua giustizia, o Dio della nostra salvezza, confidanza di tutte le estremità della terra e dei mari lontani.

⁶Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁶Egli con la sua potenza rende stabili i monti; egli è cinto di forza.

⁷Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁷Egli acqueta il rumore de’ mari, il rumore de’ loro flutti, e il tumulto de’ popoli.

⁸Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁸Perciò quelli che abitano alle estremità della terra temono alla vista de’ tuoi prodigi; tu fai giubilare i luoghi ond’escono la mattina e la sera.

⁹Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

⁹Tu visiti la terra e l’adacqui, tu l’arricchisci grandemente. I ruscelli di Dio son pieni d’acqua; tu prepari agli uomini il grano, quando prepari così la terra;

¹⁰Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹⁰tu adacqui largamente i suoi solchi, ne pareggi le zolle, l’ammollisci con le piogge, ne benedici i germogli.

¹¹Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹¹Tu coroni de’ tuoi beni l’annata, e dove passa il tuo carro stilla il grasso.

¹²Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹²Esso stilla sui pascoli del deserto, e i colli son cinti di gioia.

¹³Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹³I pascoli si riveston di greggi, e le valli si copron di frumento; dan voci di allegrezza e cantano.

¹⁴Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.