¹En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

¹Salmo di Asaf. Certo, Iddio è buono verso Israele, verso quelli che son puri di cuore.

²Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

²Ma, quant’è a me, quasi inciamparono i miei piedi; poco mancò che i miei passi non sdrucciolassero.

³For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

³Poiché io portavo invidia agli orgogliosi, vedendo la prosperità degli empi.

⁴For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁴Poiché per loro non vi son dolori, il loro corpo è sano e pingue.

⁵De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁵Non sono travagliati come gli altri mortali, né son colpiti come gli altri uomini.

⁶Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁶Perciò la superbia li cinge a guisa di collana, la violenza li cuopre a guisa di vestito.

⁷Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁷Dal loro cuore insensibile esce l’iniquità; le immaginazioni del cuor loro traboccano.

⁸De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁸Sbeffeggiano e malvagiamente ragionan d’opprimere; parlano altezzosamente.

⁹De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

⁹Metton la loro bocca nel cielo, e la loro lingua passeggia per la terra.

¹⁰Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

¹⁰Perciò il popolo si volge dalla loro parte, e beve copiosamente alla loro sorgente,

¹¹Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹¹e dice: Com’è possibile che Dio sappia ogni cosa, che vi sia conoscenza nell’Altissimo?

¹²Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹²Ecco, costoro sono empi: eppure, tranquilli sempre, essi accrescono i loro averi.

¹³Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹³Invano dunque ho purificato il mio cuore, e ho lavato le mie mani nell’innocenza!

¹⁴jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁴Poiché son percosso ogni giorno, e il mio castigo si rinnova ogni mattina.

¹⁵Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

¹⁵Se avessi detto: Parlerò a quel modo, ecco, sarei stato infedele alla schiatta de’ tuoi figliuoli.

¹⁶Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

¹⁶Ho voluto riflettere per intender questo, ma la cosa mi è parsa molto ardua,

¹⁷- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁷finché non sono entrato nel santuario di Dio, e non ho considerata la fine di costoro.

¹⁸Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁸Certo, tu li metti in luoghi sdrucciolevoli, tu li fai cadere in rovina.

¹⁹Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

¹⁹Come sono stati distrutti in un momento, portati via, consumati per casi spaventevoli!

²⁰Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

²⁰Come avviene d’un sogno quand’uno si sveglia, così tu, o Signore, quando ti desterai, sprezzerai la loro vana apparenza.

²¹Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

²¹Quando il mio cuore s’inacerbiva ed io mi sentivo trafitto internamente,

²²da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

²²ero insensato e senza conoscimento; io ero verso di te come una bestia.

²³Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

²³Ma pure, io resto del continuo con te; tu m’hai preso per la man destra;

²⁴Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

²⁴tu mi condurrai col tuo consiglio, e poi mi riceverai in gloria.

²⁵Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

²⁵Chi ho io in cielo fuori di te? E sulla terra non desidero che te.

²⁶Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

²⁶La mia carne e il mio cuore posson venir meno, ma Dio è la ròcca del mio cuore e la mia parte in eterno.

²⁷For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

²⁷Poiché, ecco, quelli che s’allontanan da te periranno; tu distruggi chiunque, fornicando, ti abbandona.

²⁸Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

²⁸Ma quanto a me, il mio bene è d’accostarmi a Dio; io ho fatto del Signore, dell’Eterno, il mio rifugio, per raccontare, o Dio, tutte le opere tue.