¹En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

¹Cantico di Asaf. O Dio, perché ci hai rigettati per sempre? Perché arde l’ira tua contro il gregge del tuo pasco?

²Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

²Ricordati della tua raunanza che acquistasti in antico, che redimesti per esser la tribù della tua eredità; ricordati del monte di Sion, di cui hai fatto la tua dimora!

³Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

³Dirigi i tuoi passi verso le ruine perpetue; il nemico ha tutto devastato nel tuo santuario.

⁴Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

⁴I tuoi avversari hanno ruggito dentro al luogo delle tue raunanze; vi hanno posto le loro insegne per emblemi.

⁵Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

⁵Parevano uomini levanti in alto le scuri nel folto d’un bosco.

⁶Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

⁶E invero con l’ascia e col martello, hanno spezzato tutte le sculture della tua casa.

⁷De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

⁷Hanno appiccato il fuoco al tuo santuario, han profanato, gettandola a terra, la dimora del tuo nome.

⁸De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

⁸Han detto in cuor loro: Distruggiamo tutto! Hanno arso tutti i luoghi delle raunanze divine nel paese.

⁹Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

⁹Noi non vediam più i nostri emblemi; non v’è più profeta, né v’è fra noi alcuno che sappia fino a quando.

¹⁰Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

¹⁰Fino a quando, o Dio, oltraggerà l’avversario? Il nemico sprezzerà egli il tuo nome in perpetuo?

¹¹Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

¹¹Perché ritiri la tua mano, la tua destra? Traila fuori dal tuo seno, e distruggili!

¹²Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

¹²Ma Dio è il mio Re ab antico, colui che opera liberazioni in mezzo alla terra.

¹³Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

¹³Tu, con la tua forza, spartisti il mare, tu spezzasti il capo ai mostri marini sulle acque,

¹⁴Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

¹⁴tu spezzasti il capo del leviatan, tu lo desti in pasto al popolo del deserto.

¹⁵Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

¹⁵Tu facesti sgorgare fonti e torrenti, tu asciugasti fiumi perenni.

¹⁶Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

¹⁶Tuo è il giorno, la notte pure è tua; tu hai stabilito la luna e il sole.

¹⁷Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

¹⁷Tu hai fissato tutti i confini della terra, tu hai fatto l’estate e l’inverno.

¹⁸Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

¹⁸Ricordati questo: che il nemico ha oltraggiato l’Eterno, e che un popolo stolto ha sprezzato il tuo nome.

¹⁹Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

¹⁹Non dare alle fiere la vita della tua tortora, non dimenticare per sempre il gregge dei tuoi poveri afflitti!

²⁰Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

²⁰Abbi riguardo al patto, poiché i luoghi tenebrosi della terra son pieni di ricetti di violenza.

²¹La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

²¹L’oppresso non se ne torni svergognato; fa’ che il misero e il bisognoso lodino il tuo nome.

²²Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

²²Lèvati, o Dio, difendi la tua causa! Ricordati dell’oltraggio che ti è fatto del continuo dallo stolto.

²³Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

²³Non dimenticare il grido de’ tuoi nemici, lo strepito incessante di quelli che si levano contro di te.