¹En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

¹Preghiera di Davide. Inclina l’orecchio tuo, o Eterno, e rispondimi, perché io sono afflitto e misero.

²Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

²Proteggi l’anima mia, perché sono di quelli che t’amano. Tu, mio Dio, salva il tuo servitore che confida in te!

³Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

³Abbi pietà di me, o Signore, perché io grido a te tutto il giorno.

⁴Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁴Rallegra l’anima del tuo servitore, perché a te, o Signore, io elevo l’anima mia.

⁵For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁵Poiché tu, o Signore, sei buono, pronto a perdonare, e di gran benignità verso tutti quelli che t’invocano.

⁶Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁶Porgi l’orecchio, o Eterno, alla mia preghiera, e sii attento alla voce delle mie supplicazioni.

⁷På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁷Io t’invoco nel giorno della mia distretta, perché tu mi risponderai.

⁸Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁸Non v’è nessuno pari a te fra gli dèi, o Signore, né vi sono alcune opere pari alle tue.

⁹Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

⁹Tutte le nazioni che tu hai fatte verranno ad adorare nel tuo cospetto, o Signore, e glorificheranno il tuo nome.

¹⁰For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹⁰Poiché tu sei grande e fai maraviglie; tu solo sei Dio.

¹¹Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

¹¹O Eterno, insegnami la tua via; io camminerò nella tua verità; unisci il mio cuore al timor del tuo nome.

¹²Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

¹²Io ti celebrerò, Signore, Iddio mio, con tutto il mio cuore, e glorificherò il tuo nome in perpetuo.

¹³For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

¹³Perché grande è la tua benignità verso me, e tu hai riscossa l’anima mia dal fondo del soggiorno de’ morti.

¹⁴Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

¹⁴O Dio, gente superba s’è levata contro di me, e una turba di violenti cerca l’anima mia, e non pongono te davanti agli occhi loro.

¹⁵Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

¹⁵Ma tu, o Signore, sei un Dio pietoso e misericordioso, lento all’ira e grande in benignità e in verità.

¹⁶Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

¹⁶Volgiti a me, ed abbi pietà di me; da’ la tua forza al tuo servitore, e salva il figliuolo della tua servente.

¹⁷Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

¹⁷Mostrami un segno del tuo favore, onde quelli che m’odiano lo veggano e sian confusi, perché tu, o Eterno, m’avrai soccorso e consolato.