¹En læresalme av Etan, esrahitten.

¹Cantico di Etan l’Ezrahita. Io canterò in perpetuo le benignità dell’Eterno; con la mia bocca farò nota la tua fedeltà d’età in età.

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

²Poiché ho detto: La tua benignità sarà stabile in eterno; nei cieli stessi tu stabilisci la tua fedeltà.

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

³Io, dice l’Eterno, ho fatto un patto col mio eletto; ho fatto questo giuramento a Davide, mio servitore:

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁴Io stabilirò la tua progenie in eterno, ed edificherò il tuo trono per ogni età. Sela.

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁵Anche i cieli celebrano le tue maraviglie, o Eterno, e la tua fedeltà nell’assemblea dei santi.

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁶Poiché chi, nei cieli, è paragonabile all’Eterno? Chi è simile all’Eterno tra i figli di Dio?

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁷Iddio è molto terribile nell’assemblea dei santi, e più tremendo di tutti quelli che l’attorniano.

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁸O Eterno, Iddio degli eserciti, chi è potente come te, o Eterno? E la tua fedeltà ti circonda da ogni parte.

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

⁹Tu domi l’orgoglio del mare; quando le sue onde s’innalzano, tu le acqueti.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹⁰Tu hai fiaccato l’Egitto, ferendolo a morte; col tuo braccio potente, hai disperso i tuoi nemici.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹¹I cieli son tuoi, tua pure è la terra; tu hai fondato il mondo e tutto ciò ch’è in esso.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹²Hai creato il settentrione e il mezzodì; il Tabor e l’Hermon mandan grida di gioia al tuo nome.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹³Tu hai un braccio potente; la tua mano è forte, alta è la tua destra.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁴Giustizia e diritto son la base del tuo trono, benignità e verità van davanti alla tua faccia.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁵Beato il popolo che conosce il grido di giubilo; esso cammina, o Eterno, alla luce del tuo volto;

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁶festeggia del continuo nel tuo nome, ed è esaltato dalla tua giustizia.

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁷Perché tu sei la gloria della loro forza; e la nostra potenza è esaltata dal tuo favore.

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁸Poiché il nostro scudo appartiene all’Eterno, e il nostro re al Santo d’Israele.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

¹⁹Tu parlasti già in visione al tuo diletto, e dicesti: Ho prestato aiuto a un prode, ho innalzato un eletto d’infra il popolo.

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²⁰Ho trovato Davide, mio servitore, l’ho unto con l’olio mio santo;

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²¹la mia mano sarà salda nel sostenerlo, e il mio braccio lo fortificherà.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²²Il nemico non lo sorprenderà, e il perverso non l’opprimerà.

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²³Io fiaccherò dinanzi a lui i suoi nemici, e sconfiggerò quelli che l’odiano.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁴La mia fedeltà e la mia benignità saranno con lui, e nel mio nome la sua potenza sarà esaltata.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁵E stenderò la sua mano sul mare, e la sua destra sui fiumi.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁶Egli m’invocherà, dicendo: Tu sei il mio Padre, il mio Dio, e la ròcca della mia salvezza.

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁷Io altresì lo farò il primogenito, il più eccelso dei re della terra.

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁸Io gli conserverò la mia benignità in perpetuo, e il mio patto rimarrà fermo con lui.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

²⁹Io renderò la sua progenie eterna, e il suo trono simile ai giorni de’ cieli.

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³⁰Se i suoi figliuoli abbandonan la mia legge e non camminano secondo i miei ordini,

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³¹se violano i miei statuti e non osservano i miei comandamenti,

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³²io punirò la loro trasgressione con la verga, e la loro iniquità con percosse;

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³³ma non gli ritirerò la mia benignità, e non smentirò la mia fedeltà.

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁴Io non violerò il mio patto, e non muterò ciò ch’è uscito dalle mie labbra.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁵Una cosa ho giurata per la mia santità, e non mentirò a Davide:

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁶La sua progenie durerà in eterno, e il suo trono sarà davanti a me come il sole,

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁷sarà stabile in perpetuo come la luna; e il testimone ch’è nei cieli è fedele. Sela.

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁸Eppure tu l’hai reietto e sprezzato, ti sei gravemente adirato contro il tuo unto.

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

³⁹Tu hai rinnegato il patto stretto col tuo servitore, hai profanato la sua corona gettandola a terra.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴⁰Tu hai rotto i suoi ripari, hai ridotto in ruine le sue fortezze.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴¹Tutti i passanti l’han saccheggiato, è diventato il vituperio de’ suoi vicini.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴²Tu hai esaltato la destra de’ suoi avversari, hai rallegrato tutti i suoi nemici.

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴³Tu hai fatto ripiegare il taglio della sua spada, e non l’hai sostenuto nella battaglia.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁴Tu hai fatto cessare il suo splendore, e hai gettato a terra il suo trono.

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁵Tu hai scorciato i giorni della sua giovinezza, l’hai coperto di vergogna. Sela.

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁶Fino a quando, o Eterno, ti nasconderai tu del continuo, e l’ira tua arderà come un fuoco?

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁷Ricordati quant’è fugace la mia vita, per qual nulla tu hai creato tutti i figliuoli degli uomini!

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁸Qual è l’uomo che viva senza veder la morte? che scampi l’anima sua dal potere del soggiorno de’ morti? Sela.

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁴⁹Signore, dove sono le tue benignità antiche, le quali giurasti a Davide nella tua fedeltà?

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵⁰Ricorda, o Signore, il vituperio fatto ai tuoi servitori: ricordati ch’io porto in seno quello di tutti i grandi popoli,

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵¹il vituperio di cui t’hanno coperto i tuoi nemici, o Eterno, il vituperio che han gettato sui passi del tuo unto.

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵²Benedetto sia l’Eterno in perpetuo. Amen, Amen!

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.