¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

¹Preghiera di Mosè, uomo di Dio. O Signore, tu sei stato per noi un rifugio d’età in età.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

²Avanti che i monti fossero nati e che tu avessi formato la terra e il mondo, anzi, ab eterno in eterno, tu sei Dio.

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

³Tu fai tornare i mortali in polvere e dici: Ritornate, o figliuoli degli uomini.

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁴Perché mille anni, agli occhi tuoi, sono come il giorno d’ieri quand’è passato, e come una veglia nella notte.

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁵Tu li porti via come in una piena; son come un sogno. Son come l’erba che verdeggia la mattina;

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁶la mattina essa fiorisce e verdeggia, la sera è segata e si secca.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁷Poiché noi siam consumati per la tua ira, e siamo atterriti per il tuo cruccio.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁸Tu metti le nostre iniquità davanti a te, e i nostri peccati occulti, alla luce della tua faccia.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

⁹Tutti i nostri giorni spariscono per il tuo cruccio; noi finiamo gli anni nostri come un soffio.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹⁰I giorni de’ nostri anni arrivano a settant’anni; o, per i più forti, a ottant’anni; e quel che ne fa l’orgoglio, non è che travaglio e vanità; perché passa presto, e noi ce ne voliam via.

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹¹Chi conosce la forza della tua ira e il tuo cruccio secondo il timore che t’è dovuto?

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹²Insegnaci dunque a così contare nostri giorni, che acquistiamo un cuor savio.

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹³Ritorna, o Eterno; fino a quando? e muoviti a pietà dei tuoi servitori.

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁴Saziaci al mattino della tua benignità, e noi giubileremo, ci rallegreremo tutti i dì nostri.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁵Rallegraci in proporzione de’ giorni che ci hai afflitti, e degli anni che abbiam sentito il male.

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁶Apparisca l’opera tua a pro de’ tuo servitori, e la tua gloria sui loro figliuoli.

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

¹⁷La grazia del Signore Iddio nostro sia sopra noi, e rendi stabile l’opera delle nostre mani; sì, l’opera delle nostre mani rendila stabile.