1Da tok Job til orde og sa:
1そこでヨブは答えて言った、
2Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
2「わたしはこのような事を数多く聞いた。あなたがたは皆人を慰めようとして、かえって人を煩わす者だ。
3Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
3むなしき言葉に、はてしがあろうか。あなたは何に激して答をするのか。
4Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
4わたしもあなたがたのように語ることができる。もしあなたがたがわたしと代ったならば、わたしは言葉を練って、あなたがたを攻め、あなたがたに向かって頭を振ることができる。
5jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.}
5また口をもって、あなたがたを強くし、くちびるの慰めをもって、あなたがたの苦しみを和らげることができる。
6Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
6たといわたしは語っても、わたしの苦しみは和らげられない。たといわたしは忍んでも、どれほどそれがわたしを去るであろうか。
7Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
7まことに神は今わたしを疲れさせた。彼はわたしのやからをことごとく荒した。
8Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
8彼はわたしを、しわ寄らせた。これがわたしに対する証拠である。またわたしのやせ衰えた姿が立って、わたしを攻め、わたしの顔にむかって証明する。
9Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
9彼は怒ってわたしをかき裂き、わたしを憎み、わたしに向かって歯をかみ鳴らした。わたしの敵は目を鋭くして、わたしを攻める。
10De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}
10人々はわたしに向かって口を張り、侮ってわたしのほおを打ち、ともに集まってわたしを攻める。
11Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
11神はわたしをよこしまな者に渡し、悪人の手に投げいれられる。
12Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
12わたしは安らかであったのに、彼はわたしを切り裂き、首を捕えて、わたしを打ち砕き、わたしを立てて的とされた。
13Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
13その射手はわたしを囲む。彼は無慈悲にもわたしの腰を射通し、わたしの肝を地に流れ出させられる。
14Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
14彼はわたしを打ち破って、破れに破れを加え、勇士のようにわたしに、はせかかられる。
15Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / {* d.e. opgitt min makt og høihet.}
15わたしは荒布を膚に縫いつけ、わたしの角をちりに伏せた。
16mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
16わたしの顔は泣いて赤くなり、わたしのまぶたには深いやみがある。
17Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
17しかし、わたしの手には暴虐がなく、わたしの祈は清い。
18Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.}
18地よ、わたしの血をおおってくれるな。わたしの叫びに、休む所を得させるな。
19Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
19見よ、今でもわたしの証人は天にある。わたしのために保証してくれる者は高い所にある。
20Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
20わたしの友はわたしをあざける、しかしわたしの目は神に向かって涙を注ぐ。
21at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
21どうか彼が人のために神と弁論し、人とその友との間をさばいてくれるように。数年過ぎ去れば、わたしは帰らぬ旅路に行くであろう。
22for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
22数年過ぎ去れば、わたしは帰らぬ旅路に行くであろう。