1De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
1このようにヨブが自分の正しいことを主張したので、これら三人の者はヨブに答えるのをやめた。
2Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}
2その時ラム族のブズびとバラケルの子エリフは怒りを起した。すなわちヨブが神よりも自分の正しいことを主張するので、彼はヨブに向かって怒りを起した。
3og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
3またヨブの三人の友がヨブを罪ありとしながら、答える言葉がなかったので、エリフは彼らにむかっても怒りを起した。
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
4エリフは彼らが皆、自分よりも年長者であったので、ヨブに物言うことをひかえて待っていたが、
5Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
5ここにエリフは三人の口に答える言葉のないのを見て怒りを起した。
6Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
6ブズびとバラケルの子エリフは答えて言った、「わたしは年若く、あなたがたは年老いている。それゆえ、わたしははばかって、わたしの意見を述べることをあえてしなかった。
7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
7わたしは思った、『日を重ねた者が語るべきだ、年を積んだ者が知恵を教えるべきだ』と。
8Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
8しかし人のうちには霊があり、全能者の息が人に悟りを与える。
9De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
9老いた者、必ずしも知恵があるのではなく、年とった者、必ずしも道理をわきまえるのではない。
10Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
10ゆえにわたしは言う、『わたしに聞け、わたしもまたわが意見を述べよう』。
11Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
11見よ、わたしはあなたがたの言葉に期待し、その知恵ある言葉に耳を傾け、あなたがたが言うべき言葉を捜し出すのを待っていた。
12Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
12わたしはあなたがたに心をとめたが、あなたがたのうちにヨブを言いふせる者はひとりもなく、また彼の言葉に答える者はひとりもなかった。
13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
13おそらくあなたがたは言うだろう、『われわれは知恵を見いだした、彼に勝つことのできるのは神だけで、人にはできない』と。
14Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
14彼はその言葉をわたしに向けて言わなかった。わたしはあなたがたの言葉をもって彼に答えることはしない。
15De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
15彼らは驚いて、もはや答えることをせず、彼らには、もはや言うべき言葉がない。
16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
16彼らは物言わず、立ちとどまって、もはや答えるところがないので、わたしはこれ以上待つ必要があろうか。
17Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
17わたしもまたわたしの分を答え、わたしの意見を述べよう。
18For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
18わたしには言葉が満ち、わたしのうちの霊がわたしに迫るからだ。
19Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
19見よ、わたしの心は口を開かないぶどう酒のように、新しいぶどう酒の皮袋のように、今にも張りさけようとしている。
20Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
20わたしは語って、気を晴らし、くちびるを開いて答えよう。
21Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
21わたしはだれをもかたより見ることなく、また何人とにもへつらうことをしない。わたしはへつらうことを知らないからだ。もしへつらうならば、わたしの造り主は直ちにわたしを滅ぼされるであろう。
22for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
22わたしはへつらうことを知らないからだ。もしへつらうならば、わたしの造り主は直ちにわたしを滅ぼされるであろう。