1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
1主に感謝し、そのみ名を呼び、そのみわざをもろもろの民のなかに知らせよ。
2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
2主にむかって歌え、主をほめうたえ、そのすべてのくすしきみわざを語れ。
3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
3その聖なるみ名を誇れ。主を尋ね求める者の心を喜ばせよ。
4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
4主とそのみ力とを求めよ、つねにそのみ顔を尋ねよ。
5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
5そのしもべアブラハムの子孫よ、その選ばれた者であるヤコブの子らよ、主のなされたくすしきみわざと、その奇跡と、そのみ口のさばきとを心にとめよ。
6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
6彼はわれらの神、主でいらせられる。そのさばきは全地にある。
7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
7主はとこしえに、その契約をみこころにとめられる。これはよろず代に命じられたみ言葉であって、
8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
8アブラハムと結ばれた契約、イサクに誓われた約束である。
9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
9主はこれを堅く立てて、ヤコブのために定めとし、イスラエルのために、とこしえの契約として
10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
10言われた、「わたしはあなたにカナンの地を与えて、あなたがたの受ける嗣業の分け前とする」と。
11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
11このとき彼らの数は少なくて、数えるに足らず、その所で旅びととなり、
12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
12この国からかの国へ行き、この国から他の民へ行った。
13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
13主は人の彼らをしえたげるのをゆるさず、彼らのために王たちを懲しめて、
14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
14言われた、「わが油そそがれた者たちにさわってはならない、わが預言者たちに害を加えてはならない」と。
15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
15主はききんを地に招き、人のつえとするパンをことごとく砕かれた。
16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
16また彼らの前にひとりをつかわされた。すなわち売られて奴隷となったヨセフである。
17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
17彼の足は足かせをもって痛められ、彼の首は鉄の首輪にはめられ、
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
18彼の言葉の成る時まで、主のみ言葉が彼を試みた。
19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
19王は人をつかわして彼を解き放ち、民のつかさは彼に自由を与えた。
20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
20王はその家のつかさとしてその所有をことごとくつかさどらせ、
21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
21その心のままに君たちを教えさせ、長老たちに知恵を授けさせた。
22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
22その時イスラエルはエジプトにきたり、ヤコブはハムの地に寄留した。
23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
23主はその民を大いに増し加え、これをそのあだよりも強くされた。
24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
24主は人々の心をかえて、その民を憎ませ、そのしもべたちを悪賢く扱わせられた。
25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
25主はそのしもべモーセと、そのお選びになったアロンとをつかわされた。
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
26彼らはハムの地で主のしるしと、奇跡とを彼らのうちにおこなった。
27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
27主は暗やみをつかわして地を暗くされた。しかし彼らはそのみ言葉に従わなかった。
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
28主は彼らの水を血に変らせて、その魚を殺された。
29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
29彼らの国には、かえるが群がり、王の寝間にまではいった。
30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
30主が言われると、はえの群れがきたり、ぶよが国じゅうにあった。
31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
31主は雨にかえて、ひょうを彼らに与え、きらめくいなずまを彼らの国に放たれた。
32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
32主は彼らのぶどうの木と、いちじくの木とを撃ち、彼らの国のもろもろの木を折り砕かれた。
33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
33主が言われると、いなごがきたり、無数の若いいなごが来て、
34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
34彼らの国のすべての青物を食いつくし、その地の実を食いつくした。
35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
35主は彼らの国のすべてのういごを撃ち、彼らのすべての力の初めを撃たれた。
36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
36そして金銀を携えてイスラエルを出て行かせられた。その部族のうちに、ひとりの倒れる者もなかった。
37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
37エジプトは彼らの去るのを喜んだ。彼らに対する恐れが彼らに臨んだからである。
38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
38主は雲をひろげておおいとし、夜は火をもって照された。
39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
39また彼らの求めによって、うずらを飛びきたらせ、天から、かてを豊かに彼らに与えられた。
40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
40主が岩を開かれると、水がほとばしり出て、かわいた地に川のように流れた。
41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
41これは主がその聖なる約束と、そのしもべアブラハムを覚えられたからである。
42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
42こうして主はその民を導いて喜びつつ出て行かせ、その選ばれた民を導いて歌いつつ出て行かせられた。
43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
43主はもろもろの国びとの地を彼らに与えられたので、彼らはもろもろの民の勤労の実を自分のものとした。これは彼らが主の定めを守り、そのおきてを行うためである。主をほめたたえよ。
44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
44これは彼らが主の定めを守り、そのおきてを行うためである。主をほめたたえよ。
45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!