1En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
1神は正しい者にむかい、心の清い者にむかって、まことに恵みふかい。
2Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
2しかし、わたしは、わたしの足がつまずくばかり、わたしの歩みがすべるばかりであった。
3For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
3これはわたしが、悪しき者の栄えるのを見て、その高ぶる者をねたんだからである。
4For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
4彼らには苦しみがなく、その身はすこやかで、つやがあり、
5De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
5ほかの人々のように悩むことがなく、ほかの人々のように打たれることはない。
6Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
6それゆえ高慢は彼らの首飾となり、暴力は衣のように彼らをおおっている。
7Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
7彼らは肥え太って、その目はとびいで、その心は愚かな思いに満ちあふれている。
8De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
8彼らはあざけり、悪意をもって語り、高ぶって、しえたげを語る。
9De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
9彼らはその口を天にさからって置き、その舌は地をあるきまわる。
10Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}
10それゆえ民は心を変えて彼らをほめたたえ、彼らのうちにあやまちを認めない。
11Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
11彼らは言う、「神はどうして知り得ようか、いと高き者に知識があろうか」と。
12Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
12見よ、これらは悪しき者であるのに、常に安らかで、その富が増し加わる。
13Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
13まことに、わたしはいたずらに心をきよめ、罪を犯すことなく手を洗った。
14jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
14わたしはひねもす打たれ、朝ごとに懲しめをうけた。
15Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}
15もしわたしが「このような事を語ろう」と言ったなら、わたしはあなたの子らの代を誤らせたであろう。
16Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}
16しかし、わたしがこれを知ろうと思いめぐらしたとき、これはわたしにめんどうな仕事のように思われた。
17- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
17わたしが神の聖所に行って、彼らの最後を悟り得たまではそうであった。
18Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
18まことにあなたは彼らをなめらかな所に置き、彼らを滅びに陥らせられる。
19Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
19なんと彼らはまたたくまに滅ぼされ、恐れをもって全く一掃されたことであろう。
20Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
20あなたが目をさまして彼らの影をかろしめられるとき、彼らは夢みた人の目をさました時のようである。
21Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
21わたしの魂が痛み、わたしの心が刺されたとき、
22da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
22わたしは愚かで悟りがなく、あなたに対しては獣のようであった。
23Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
23けれどもわたしは常にあなたと共にあり、あなたはわたしの右の手を保たれる。
24Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
24あなたはさとしをもってわたしを導き、その後わたしを受けて栄光にあずからせられる。
25Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
25わたしはあなたのほかに、だれを天にもち得よう。地にはあなたのほかに慕うものはない。
26Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
26わが身とわが心とは衰える。しかし神はとこしえにわが心の力、わが嗣業である。
27For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}
27見よ、あなたに遠い者は滅びる。あなたは、あなたにそむく者を滅ぼされる。しかし神に近くあることはわたしに良いことである。わたしは主なる神をわが避け所として、あなたのもろもろのみわざを宣べ伝えるであろう。
28Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
28しかし神に近くあることはわたしに良いことである。わたしは主なる神をわが避け所として、あなたのもろもろのみわざを宣べ伝えるであろう。