1En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
1神よ、なぜ、われらをとこしえに捨てられるのですか。なぜ、あなたの牧の羊に怒りを燃やされるのですか。
2Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
2昔あなたが手に入れられたあなたの公会、すなわち、あなたの嗣業の部族となすためにあがなわれたものを思い出してください。あなたが住まわれたシオンの山を思い出してください。
3Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
3とこしえの滅びの跡に、あなたの足を向けてください。敵は聖所で、すべての物を破壊しました。
4Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
4あなたのあだは聖所の中でほえさけび、彼らのしるしを立てて、しるしとしました。
5Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
5彼らは上の入口では、おのをもって木の格子垣を切り倒しました。
6Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
6また彼らは手おのと鎚とをもって聖所の彫り物をことごとく打ち落しました。
7De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
7彼らはあなたの聖所に火をかけ、み名のすみかをけがして、地に倒しました。
8De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
8彼らは心のうちに言いました、「われらはことごとくこれを滅ぼそう」と。彼らは国のうちの神の会堂をことごとく焼きました。
9Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
9われらは自分たちのしるしを見ません。預言者も今はいません。そしていつまで続くのか、われらのうちには、知る者がありません。
10Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
10神よ、あだはいつまであざけるでしょうか。敵はとこしえにあなたの名をののしるでしょうか。
11Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
11なぜあなたは手を引かれるのですか。なぜあなたは右の手をふところに入れておかれるのですか。
12Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
12神はいにしえからわたしの王であって、救を世の中に行われた。
13Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
13あなたはみ力をもって海をわかち、水の上の龍の頭を砕かれた。
14Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}
14あなたはレビヤタンの頭をくだき、これを野の獣に与えてえじきとされた。
15Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
15あなたは泉と流れとを開き、絶えず流れるもろもろの川をからされた。
16Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
16昼はあなたのもの、夜もまたあなたのもの。あなたは光と太陽とを設けられた。
17Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
17あなたは地のもろもろの境を定め、夏と冬とを造られた。
18Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
18主よ、敵はあなたをあざけり、愚かな民はあなたのみ名をののしります。この事を思い出してください。
19Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
19どうかあなたのはとの魂を野の獣にわたさないでください。貧しい者のいのちをとこしえに忘れないでください。
20Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
20あなたの契約をかえりみてください。地の暗い所は暴力のすまいで満ちています。
21La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
21しえたげられる者を恥じさせないでください。貧しい者と乏しい者とにみ名をほめたたえさせてください。
22Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
22神よ、起きてあなたの訴えをあげつらい、愚かな者のひねもすあなたをあざけるのをみこころにとめてください。あなたのあだの叫びを忘れないでください。あなたの敵の絶えずあげる騒ぎを忘れないでください。
23Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
23あなたのあだの叫びを忘れないでください。あなたの敵の絶えずあげる騒ぎを忘れないでください。