1En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
1Džiaugiausi, kai jie man pasakė: “Eikime į Viešpaties namus!”
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
2Mūsų kojos stovės tavo, Jeruzale, vartuose!
3Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
3Jeruzale, tvirtai pastatytas mieste!
4hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
4Į jį traukia Viešpaties giminės pagal Izraelio įstatymą dėkoti Viešpačiui,
5For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
5nes teisėjų sostai ir Dovydo namų sostas čia stovi.
6Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
6Melskite taikos Jeruzalei; kurie tave myli, turės sėkmę.
7Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
7Tebūna taika visam miestui, gerovė jo rūmuose.
8For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
8Savo brolių ir draugų labui sakau: “Tebūna tavyje taika!”
9For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
9Meldžiu tau gerovės dėl Viešpaties, mūsų Dievo, namų!