1En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
1Mano akys pakeltos į Tave, kuris gyveni danguose.
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
2Kaip žiūri tarnai į ranką savo valdovo, tarnaitėį ranką valdovės, taip mūsų akys žvelgia į Viešpatį, mūsų Dievą, laukdamos Jo pasigailėjimo.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
3Pasigailėk mūsų, Viešpatie, pasigailėk mūsų, nes per daug paniekinti esame!
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
4Per ilgai mūsų siela varginama pašaipa turtuolių ir panieka išdidžiųjų.