1Halleluja! Min sjel, lov Herren!
1Girkite Viešpatį! Girk Viešpatį, mano siela!
2Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
2Girsiu Viešpatį, kol gyvas būsiu; giedosiu gyrių savo Dievui, kol gyvensiu.
3Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
3Nesudėkite vilčių į kunigaikščius, į žmonių sūnus, kurie nieko išgelbėti negali!
4Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
4Kai dvasia jų iškeliauja, jie sugrįžta į žemę; tą pačią dieną jų sumanymai žūva.
5Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
5Laimingas, kurio pagalba yra Jokūbo Dievas, kuris viltis sudėjo į Viešpatį, savo Dievą.
6som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
6Jis sukūrė dangų, žemę, jūrą ir visa, kas juose yra. Jis ištikimas per amžius.
7som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
7Jis gina teises prispaustųjų, alkaniems parūpina duonos. Kalinius išleidžia Viešpats.
8Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
8Viešpats atveria akis akliesiems, pakelia parpuolusius; Viešpats myli teisiuosius.
9Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
9Svetimšalį Viešpats saugo, našlaitį ir našlę globoja, o nedoriesiems užkerta kelią.
10Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
10Viešpats karaliaus per amžius, tavo Dievas, Sione, per visas kartas! Girkite Viešpatį!