1Til sangmesteren; en salme av David.
1Dangūs skelbia Dievo šlovę, tvirtuma byloja apie Jo rankų darbus.
2Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
2Diena pasakoja dienai, o naktis praneša nakčiai.
3Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
3Nėra kalbos ar tarmės, kur jų balsas nebūtų girdimas.
4Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / {* himlenes.}
4Per visą žemę sklinda jų garsas, jų žodžiaiiki pasaulio krašto. Jis saulei pastatė padangtę juose.
5Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / {* hele jorden er deres forkynnelses område.}
5Ji džiaugiasi kaip išeinąs iš savo kambario jaunikis, kaip karžygys, bėgdamas taku.
6Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
6Iš vieno krašto padangės pakyla ir kitą jos kraštą pasiekia, niekas negali nuo jos kaitros pasislėpti.
7Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
7Tobulas Viešpaties įstatymas, jis gaivina sielą. Viešpaties liudijimas tikras, išminties moko paprastuosius.
8Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
8Viešpaties nuostatai teisingi, jie džiugina širdis. Viešpaties įsakymas tyras, akims duoda šviesybę.
9Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;
9Viešpaties baimė gryna, ji išlieka per amžius. Viešpaties sprendimai tiesa, jie visi iki vieno teisingi.
10Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.
10Brangesni jie už auksą, už gryniausią auksą; jie saldesni už medų, už korių syvą.
11De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.
11Tavo tarnas jais įspėjamas; kas jų laikosi, gauna didelį atpildą.
12Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.
12Kas pastebi savo klaidas? Nuvalyk nuo manęs man nežinomas kaltes.
13Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
13Savo tarną apsaugok nuo akiplėšiškumo, kad nuodėmės manęs nepavergtų. Tada būsiu doras ir išvengsiu didelių nuodėmių.
14Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.
14Tepatinka Tau mano lūpų žodžiai ir mintys mano širdies, Viešpatie, mano stiprybe, mano atpirkėjau.
15La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!