1Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; en salme av Asaf; en sang. / {* SLM 57, 1.}
1Dėkojame Tau, Dieve, dėkojame! Kurie šaukiasi Tavo vardo, pasakoja nuostabius Tavo darbus.
2Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.
2Kai ateis mano skirtas laikas, teisiu teisingai.
3For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.
3Nors žemė drebėtų ir visi gyventojai joje, Aš laikau jos stulpus.
4Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.
4Aš sakau kvailiams: “Nekvailiokite!” ir nedorėliams: “Nesididžiuokite!
5Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!
5Nekelkite savo rago į aukštybes, nekalbėkite įžūliai prieš Dievą”.
6Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!
6Išaukštinimas neateina nei iš rytų, nei iš vakarų, nei iš pietų.
7For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken* - / {* nemlig: kommer vår frelse.}
7Dievas yra teisėjas: vieną Jis pažemina, o kitą išaukština.
8nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.
8Viešpats laiko rankoje taurę, pilną putojančio vyno su karčiom priemaišom. Iš jos turės gerti visi žemės piktadariai ir net mieles išsiurbti!
9For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.
9Bet aš skelbsiu per amžius, giedosiu gyrių Jokūbo Dievui!
10Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
10Jis sunaikins nedorėlių puikybę ir aukštai iškels teisiųjų ragus.
11Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.