1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
1Viešpatie, Tu buvai mums prieglauda per kartų kartas!
2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
2Pirma, negu buvo sutverti kalnai, žemė ir pasaulis, Tu, Dieve, esi nuo amžių ir per amžius!
3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
3Tu grąžini žmones į dulkes ir sakai: “Sugrįžkite, žmonių vaikai!”
4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
4Juk tūkstantis metų Tavo akyse yra kaip vakarykštė diena, kuri praėjo, kaip sargybos laikas naktį.
5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
5Tu pašalini žmones kaip rytmečio sapną, kaip žaliuojančią žolę.
6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
6Rytą ji žydi, vakare nukertama ir sudžiūsta.
7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
7Tavo rūstybė sunaikina mus, Tavo pyktis mus gąsdina.
8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
8Tu laikai mūsų kaltes savo akivaizdoje, mūsų slaptas nuodėmessavo veido šviesoje.
9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
9Mūsų dienos praeina Tau rūstaujant, mūsų metai kaip atodūsis.
10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
10Mūsų metų skaičius yra septyniasdešimt, o stipresniųjųaštuoniasdešimt. Dauguma jų praeina varge ir kančiose. Jie greitai praeina, ir mes išnykstame.
11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
11Kas Tavo rūstybės jėgą supranta ir bijo Tavojo pykčio?
12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
12Pamokyk mus skaičiuoti mūsų dienas, kad įgytume išmintingą širdį!
13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
13Sugrįžk, Viešpatie! Ar ilgai? Būk gailestingas savo tarnams!
14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
14Gaivink mus nuo ryto savo gailestingumu, kad džiaugsmas ir linksmumas mus lydėtų visą amžių!
15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
15Suteik mums džiaugsmo už tas dienas, per kurias pažeminti buvome, už tuos metus, per kuriuos patyrėme pikta.
16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
16Tepamato Tavo tarnai Tavo darbus ir Tavo šlovę jų vaikai!
17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
17Viešpatie, Dieve, būk mums geras, įtvirtink mūsų darbus, daryk mūsų darbus sėkmingus!