¹Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

¹¶ AREPE Ka hari te hunga he tapatahi nei i te ara, e haere nei i te ture a Ihowa.

²Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

²Ka hari te hunga e mau ana ki ana whakaaturanga; e whakapaua ana o ratou ngakau ki te rapu i a ia.

³og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

³Ae, e kore ratou e mahi i te kino; e haere ana ratou i ana ara.

⁴Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

⁴¶ Kua oti matou te whakahau ki au akoranga, kia ata puritia e matou.

⁵O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

⁵Aue, me i whakatikaia toku ara ki te pupuri i au akoranga!

⁶Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

⁶Ko reira ahau ka kore ai e whakama: i ahau ka whai whakaaro nei ki au whakahau katoa.

⁷Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

⁷¶ Ka whakamoemiti ahau ki a koe i runga i te ngakau tika, ina ako ahau i au whakaritenga tika.

⁸Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

⁸Ka puritia e ahau au tikanga: kaua ahau e whakarerea rawatia. PETA

⁹Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

⁹¶ He aha te mea e ma ai i te taitamariki tona ara? kia rite ki tau kupu tana whakamaharatanga iho.

¹⁰Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!

¹⁰¶ Kua whakapaua e ahau toku ngakau ki te rapu i a koe: kaua ahau e tukua kia kotiti ke i au whakahau.

¹¹I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

¹¹¶ Kua whakatakotoria e ahau tau kupu ki roto ki toku ngakau, kei hara ahau ki a koe.

¹²Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

¹²¶ E Ihowa, ka whakapaingia koe: whakaakona ahau ki au tikanga.

¹³Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.

¹³¶ Kua whakapuakina e oku ngutu nga whakaritenga katoa a tou mangai.

¹⁴Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.

¹⁴Ko toku koa i te ara o au whakaaturanga, me te mea mo nga taonga katoa.

¹⁵På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.

¹⁵Ka whakaaroaro ahau ki au ako, a ka whai mahara ki au huarahi.

¹⁶I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

¹⁶He oranga ngakau ki ahau au tikanga: e kore ahau e wareware ki tau kupu. KIMERE

¹⁷Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

¹⁷¶ Kia atawhai ki tau pononga, kia ora ai ahau; kia puritia ai hoki tau kupu.

¹⁸Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

¹⁸¶ Whakatirohia oku kanohi kia kite ai ahau i nga mea whakamiharo i roto i tau ture.

¹⁹Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

¹⁹¶ He manene ahau i runga i te whenua: kaua au whakahau e huna ki ahau.

²⁰Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

²⁰¶ Ka ngawha toku wairua i te matenui atu ki au whakaritenga i nga wa katoa.

²¹Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

²¹¶ Kua riria e koe te hunga whakakake kua oti nei te kanga, e kotiti ke nei i au whakahau.

²²Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

²²¶ Parea atu i ahau te tawai me te whakahawea: kua mau hoki ahau ki au whakaaturanga.

²³Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

²³¶ I noho ano hoki nga rangatira ki te korero kino moku: otira e whakaaro ana tau pononga ki au tikanga.

²⁴Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

²⁴¶ Ko au whakaaturanga ano toku oranga ngakau, oku hoa whakatakoto whakaaro. TARETE

²⁵Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

²⁵¶ Piri tonu toku wairua ki te puehu; whakahauoratia ahau kia rite ki atu kupu.

²⁶Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

²⁶¶ I whakaaturia e ahau oku ara, a whakahoki kupu ana koe ki ahau: whakaakona ahau ki au tikanga.

²⁷La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

²⁷Meinga ahau kia matau ki te ara o au ako: kia whakaaroaro ai ahau ki au mahi whakamiharo.

²⁸Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

²⁸¶ E maturuturu iho ana toku wairua i te pouri: kia rite ki tau kapu tau whakau ake i ahau.

²⁹Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

²⁹Whakamataratia atu i ahau te ara o te teka: kia atawhai mai hoki, a homai tau ture.

³⁰Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

³⁰¶ Kua whiriwhiria e ahau te ara o te pono: ka waiho e ahau au whakaritenga ki toku aroaro.

³¹Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!

³¹Piri tonu ahau ki au whakaaturanga: e Ihowa, kei whakama ahau.

³²Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

³²Ka oma ahau i te ara o au whakahau, ina whakanuia e koe toku ngakau. HE

³³Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

³³¶ E Ihowa, whakaakona ahau ki te ara o au tikanga: a ka mau i ahau taea noatia te mutunga.

³⁴Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

³⁴Homai he matauranga ki ahau, a ka mau i ahau tau ture; ka whakapaua toku ngakau ki te pupuri.

³⁵Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

³⁵¶ Meinga ahau kia haere i te ara o au whakahau; ko taku hoki tena e whakaahuareka nei.

³⁶Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

³⁶Whakaangahia toku ngakau ki au whakaaturanga; kaua hoki ki te apo.

³⁷Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

³⁷¶ Whakatahuritia ketia oku kanohi kei kite i te horihori: whakahauorangia ahau i tau ara.

³⁸Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

³⁸¶ Whakapumautia tau kupu ki tau pononga, e wehi nei ki a koe.

³⁹Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

³⁹¶ Parea atu toku tawainga, e wehi nei ahau: he pai hoki au whakaritenga.

⁴⁰Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

⁴⁰¶ Nana, kua matenui ahau ki au ako: whakahauorangia ahau i runga i tou tika. WHAU

⁴¹La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

⁴¹¶ Kia puta ano au mahi tohu ki ahau, e Ihowa: ara tau whakaoranga, kia rite ki tau kupu.

⁴²Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

⁴²Penei ka whai kupu maku ki toku kaitawai; noku ka whakawhirinaki ki tau kupu.

⁴³Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

⁴³¶ Kaua e tangohia rawatia i toku mangai te kupu o te pono: e tumanako nei hoki ahau ki au whakaritenga.

⁴⁴Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

⁴⁴Penei ka puritia e ahau tau ture ake ake.

⁴⁵La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

⁴⁵¶ A ka haereere noa ahau; kua rapua hoki e ahau au akoranga.

⁴⁶Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

⁴⁶Ka korerotia ano e ahau au whakaaturanga ki te aroaro o nga kingi, e kore ano e whakama.

⁴⁷Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

⁴⁷A ka waiho e ahau hei oranga ngakau moku au whakahau e aroha nei ahau.

⁴⁸Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

⁴⁸Ka toro atu hoki oku ringa ki au whakahau e aroha nei ahau, ka whakaaroaro ano ki au tikanga. TAINE

⁴⁹Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

⁴⁹¶ Maharatia te kupu ki tau pononga, no te mea kua meinga ahau e koe kia tumanako atu.

⁵⁰Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

⁵⁰¶ Ko toku oranga ngakau tenei i ahau e tangi nei: na tau kupu nei hoki ahau i whakahauora.

⁵¹De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

⁵¹¶ Nui rawa te whakahi ki ahau o te hunga whakakake: heoi kihai ahau i peka ke i tau ture.

⁵²Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

⁵²¶ I mahara ahau ki au whakaritenga, e Ihowa, o tua iho; a marie ana toku ngakau.

⁵³En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

⁵³¶ Mau pu ahau i te pawera, mo te hunga kino kua whakarere nei i tau ture.

⁵⁴Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

⁵⁴¶ Ko au tikanga aku e himene ai i te whare i noho manene ai ahau.

⁵⁵Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

⁵⁵¶ I mahara ahau ki tou ingoa i te po, e Ihowa: a puritia ana e ahau tau ture.

⁵⁶Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

⁵⁶I ahau tenei, he mau noku ki au ako. KETE

⁵⁷Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

⁵⁷¶ Ko Ihowa toku wahi: kua mea nei ahau, ka pupuri ahau i au kupu.

⁵⁸Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

⁵⁸¶ I whakapaua toku ngakau ki te inoi ki a koe kia pai mai: kia rite ki tau kupu tau mahi tohu ki ahau.

⁵⁹Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

⁵⁹¶ I whakaaro ahau ki oku ara: a anga ana oku waewae ki au whakaaturanga.

⁶⁰Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

⁶⁰I hohoro ahau, a kihai i whakaroa ki te pupuri i au whakahau.

⁶¹De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

⁶¹¶ Karapotia putia ana ahau e nga here a te hunga kino: kihai ia ahau i wareware ki tau ture.

⁶²Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

⁶²¶ I waenganui po ka ara ahau ki te whakawhetai ki a koe mo au whakaritenga tika.

⁶³Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

⁶³¶ He hoa ahau no te hunga katoa e wehi ana i a koe; no te hunga ano e pupuri ana i au ako.

⁶⁴Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

⁶⁴¶ Ki tonu, e Ihowa, te whenua i tau mahi tohu: whakaakona ahau ki au tikanga. TETE

⁶⁵Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

⁶⁵¶ Pai rawa tau hanga ki tau pononga, e Ihowa; rite tonu ki tau kupu.

⁶⁶Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

⁶⁶Whakaakona ahau ki te ngarahu pai, ki te matauranga: kua whakapono hoki ahau ki au whakahau.

⁶⁷Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

⁶⁷¶ I ahau kiano i whakawhiua, i he ahau: tena ko tenei ka puritia e ahau tau kupu.

⁶⁸Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

⁶⁸¶ He pai koe, he pai hoki au mahi: whakaakona ahau ki au tikanga.

⁶⁹De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

⁶⁹¶ Kua titoa e te hunga whakakake he teka moku: ka whakapaua toku ngakau ki te pupuri i au ako.

⁷⁰Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

⁷⁰He ngako rawa to ratou ngakau, koia ano kei te taupa: ko ahau ia, he oranga ngakau ki ahau tau ture.

⁷¹Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

⁷¹¶ Marie ano ahau kia pehia e te pouri; i ako ai ahau i au tikanga.

⁷²Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

⁷²¶ Ko te ture a tou mangai pai ke atu ki ahau i nga mano o te koura, o te hiriwa. IOTA

⁷³Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

⁷³¶ Na ou ringa ahau i hanga, i whakawhaiahua: homai he matauranga ki ahau, kia ako ai ahau ki au whakahau.

⁷⁴De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

⁷⁴¶ Ka hari te hunga e wehi ana i a koe ina kite i ahau: noku i tumanako ki tau kupu.

⁷⁵Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

⁷⁵¶ E matau ana ahau, e Ihowa, he tika au whakaritenga; a he pono nou i pehia ai toku ngakau e koe.

⁷⁶La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

⁷⁶¶ Tena ra, waiho tau mahi tohu hei whakamarie moku; kia rite ki tau kupu ki tau pononga.

⁷⁷La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

⁷⁷Kia puta ki ahau au mahi aroha, kia ora ai ahau; ko tau ture hoki toku oranga ngakau.

⁷⁸La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

⁷⁸¶ Kia whakama te hunga whakakake; no te mea kahore he take i he ai ta ratou hanga ki ahau; ko ahau ia ka whakaaroaro ki au akoranga.

⁷⁹La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

⁷⁹Ko te hunga e wehi ana ki a koe me anga ki ahau, a ka mohio ratou ki au whakaaturanga.

⁸⁰La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

⁸⁰¶ Kia tapatahi toku ngakau ki au tikanga; kei whakama ahau. KAPA

⁸¹Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

⁸¹¶ E matenui ana toku wairua ki tau whakaoranga: otiia ka tumanako ahau ki tau kupu.

⁸²Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

⁸²Matawaia ana oku kanohi, he meatanga ki tau kupu, i ahau e mea ana, Ahea koe whakamarie ai i ahau?

⁸³For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}

⁸³¶ Kua rite nei hoki ahau ki te koki i roto i te paoa: he ahakoa e kore ahau e wareware ki au tikanga.

⁸⁴Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

⁸⁴¶ E hia nga ra o tau pononga? a hea koe whakarite whakawa ai mo te hunga e tukino nei i ahau?

⁸⁵De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

⁸⁵¶ Kua keri poka te hunga whakakake moku; he mea kahore e rite ki tau ture.

⁸⁶Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!

⁸⁶Pono tonu au whakahau katoa: e tukino takekore ana ratou i ahau; awhinatia mai ahau.

⁸⁷På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

⁸⁷Wahi iti kua moti ahau i a ratou i runga i te whenua: otira kihai i mahue i ahau au akoranga.

⁸⁸Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

⁸⁸¶ Kia rite ki tou aroha tau whakahauora i ahau: a ka puritia e ahau nga whakaaturanga a tou mangai. RAMERE

⁸⁹Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

⁸⁹¶ Pumau tonu tau kupu, e Ihowa, ake ake i runga i te rangi.

⁹⁰Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

⁹⁰Kei nga whakatupuranga katoa tou pono: whakaungia ana e koe te whenua, a e tu nei ano.

⁹¹Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}

⁹¹E tu nei ano inaianei, pera tonu me tau i whakarite ai, he pononga hoki nga mea katoa nau.

⁹²Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

⁹²¶ Me kaua tau ture hei oranga mo toku ngakau, kua ngaro ahau i reira i toku auetanga.

⁹³Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

⁹³¶ E kore rawa ahau e wareware ki au ako, he mea whakahauora hoki nau ena i ahau.

⁹⁴Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

⁹⁴¶ Nau ahau, mau ahau e whakaora: kua rapua hoki e ahau au ako.

⁹⁵De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

⁹⁵¶ Kua tatari te hunga kino ki ahau kia whakamatea: ka whakaaro ia ahau ki au whakaaturanga.

⁹⁶På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

⁹⁶¶ Kua kitea e ahau te mutunga o nga mea tino tika katoa: he whanui rawa ia tau whakahau. MEME

⁹⁷Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

⁹⁷¶ Ano toku aroha ki tau ture! Ko taku tena e whakaaroaro ai i te roa o te ra.

⁹⁸Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

⁹⁸¶ Nau i hira ake ai oku whakaaro i o oku hoariri, na au whakahau, e piri tonu nei ki ahau.

⁹⁹Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

⁹⁹Nui atu oku mahara i o oku kaiwhakaako katoa: noku i whakaaroaro tonu ki au whakaaturanga.

¹⁰⁰Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

¹⁰⁰Tera atu toku mohio i to nga kaumatua, no te mea i pupuri ahau i au ako.

¹⁰¹Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

¹⁰¹¶ Kua kaiponuhia mai e ahau oku waewae i nga ara kino katoa, kia pupuri ai ahau i tau kupu.

¹⁰²Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

¹⁰²¶ Kihai ahau i titaha i au whakaritenga; nau hoki ahau i ako.

¹⁰³Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

¹⁰³¶ Ano te reka o au kupu ki toku ngao; ae ra, reka atu i te honi ki toku mangai.

¹⁰⁴Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

¹⁰⁴Na au ako ahau i whai mohio ai: na reira ahau i kino ai ki nga ara teka katoa. NUNU

¹⁰⁵Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

¹⁰⁵¶ He rama tau kupu ki oku waewae, he marama ki toku ara.

¹⁰⁶Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

¹⁰⁶¶ Kua oati ahau, a ka whakamana ano e ahau: kia puritia e ahau au whakaritenga tika.

¹⁰⁷Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

¹⁰⁷¶ He nui te mamae o toku ngakau: whakahauorangia ahau, e Ihowa, kia rite ki tau kupu.

¹⁰⁸La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

¹⁰⁸¶ Manakohia, e Ihowa, nga ohaohatanga a toku mangai, whakaakona hoki ahau ki au whakaritenga.

¹⁰⁹Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

¹⁰⁹¶ Kei toku ringa tonu toku wairua, heoi kahore ahau e wareware ki tau ture.

¹¹⁰De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

¹¹⁰Kua whakatakotoria e te hunga kino he mahanga moku: heoi kahore ahau i peka ke i au ako.

¹¹¹Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

¹¹¹¶ Ka waiho e ahau au whakaaturanga hei kainga tupu moku ake ake: ko toku koanga ngakau hoki ena.

¹¹²Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

¹¹²Kua whakaanga e ahau toku ngakau ki te mahi tonu i au tikanga: a te mutunga ra ano. HAMEKE

¹¹³De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

¹¹³¶ E kino ana ahau ki te hunga whakaaro ruarua; ko tau ture ia taku e aroha ai.

¹¹⁴Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

¹¹⁴¶ Ko toku piringa koe, ko toku whakangungu rakau: e tumanako ana ahau ki tau kupu.

¹¹⁵Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

¹¹⁵¶ Mawehe atu i ahau, e te hunga kino; ka whakaritea hoki e ahau nga whakahau a toku Atua.

¹¹⁶Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

¹¹⁶¶ Kia rite ki tau kupu tau tautoko ake i ahau, kia ora ai ahau: kaua hoki ahau e tukua kia whakama ki taku e tumanako atu nei.

¹¹⁷Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

¹¹⁷Tautokona ake ahau, kia ora ai ahau, a ka whai whakaaro tonu ahau ki au tikanga.

¹¹⁸Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

¹¹⁸¶ Kua whakahaweatia e koe te hunga katoa e kotiti ke ana i au tikanga; he horihori hoki to ratou tinihanga.

¹¹⁹Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

¹¹⁹Ka whakakahoretia e koe te hunga kino katoa o te whenua, ano he para mata: koia ahau i aroha ai ki au whakaaturanga.

¹²⁰Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

¹²⁰Wiri ana oku kikokiko i te wehi ki a koe; e mataku ana hoki ahau ki au whakaritenga. AINE

¹²¹Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

¹²¹¶ He whakawa tika, he tika taku mahi: kaua ahau e tukua ki oku kaitukino.

¹²²Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

¹²²Ko koe hei tuara mo tau pononga mo te pai: kei tukinotia ahau e te hunga whakakake.

¹²³Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

¹²³¶ Matawaia ana oku kanohi i te meatanga ki tau whakaora, ki te kupu hoki o tau tika.

¹²⁴Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

¹²⁴¶ Kia rite ki tou aroha tau mahi ki tau pononga: whakaakona hoki ahau ki au tikanga.

¹²⁵Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

¹²⁵He pononga ahau nau; homai he mahara ki ahau, kia matau ai ki au whakaaturanga.

¹²⁶Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

¹²⁶¶ Kua rite te wa hei mahinga ma Ihowa; kua whakakahoretia hoki e ratou tau ture.

¹²⁷Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

¹²⁷¶ Na reira i arohaina rawatia ai e ahau au whakahau i te koura, ae, i te tino koura.

¹²⁸Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹²⁸Na reira tika tonu ki ahau au ako katoa mo nga mea katoa: kino iho ano ahau ki nga ara teka katoa. PE

¹²⁹Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

¹²⁹¶ He mea whakamiharo au whakaaturanga: i mau ai toku wairua ki reira.

¹³⁰Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

¹³⁰¶ Ko te whakapuakanga o au kupu he homai marama; na reira i homai he mahara ki nga kuware.

¹³¹Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

¹³¹¶ I hamama toku mangai, i kihakiha: he matenui noku ki au whakahau.

¹³²Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

¹³²¶ Tahuri mai ki ahau, tohungia hoki ahau: kia rite ki tau hanga ki te hunga e aroha ana ki tou ingoa.

¹³³Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

¹³³¶ Whakatikaia oku hikoinga ki runga i tau kupu: kaua hoki tetahi he e tukua hei rangatira moku.

¹³⁴Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

¹³⁴¶ Whakaorangia ahau i te tukino a te tangata: a ka puritia e ahau au ako.

¹³⁵La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

¹³⁵¶ Kia marama mai tou mata ki tau pononga: whakaakona hoki ahau ki au tikanga.

¹³⁶Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

¹³⁶¶ Heke noa nga awa wai o oku kanohi; mo ratou kahore i pupuri i tau ture. TARI

¹³⁷Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

¹³⁷¶ He tika koe, e Ihowa, he tika ano au whakaritenga.

¹³⁸Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹³⁸He tika, he pono rawa au whakaaturanga i whakahaua mai e koe.

¹³⁹Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

¹³⁹¶ Ka ngaro ahau i toku ngakau whakapuke, mo au kupu ka wareware nei i oku hoariri.

¹⁴⁰Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

¹⁴⁰¶ Hore rawa he para o tau kupu: koia i arohaina ai e tau pononga.

¹⁴¹Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

¹⁴¹¶ He iti ahau, e whakahaweatia ana: heoi kahore ahau e wareware ki au ako.

¹⁴²Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁴²¶ He tika pumau tonu tou tika; he pono hoki tau ture.

¹⁴³Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

¹⁴³¶ Kua pa mai ki ahau te pouri me te mamae: ko au whakahau ia toku oranga ngakau.

¹⁴⁴Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

¹⁴⁴Pumau tonu te tika o au whakaaturanga: homai he mahara ki ahau, a ka ora ahau. KOPO

¹⁴⁵Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

¹⁴⁵¶ I whakapaua toku ngakau ki te karanga; whakahokia mai he kupu ki ahau, e Ihowa; ka mau i ahau au tikanga.

¹⁴⁶Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

¹⁴⁶I karanga ahau ki a koe: whakaorangia ahau, a ka puritia e ahau au whakaaturanga.

¹⁴⁷Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

¹⁴⁷¶ Kiano te ata i puao noa, kua karanga ahau: i tumanako ahau ki au kupu.

¹⁴⁸Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

¹⁴⁸I hohoro oku kanohi i nga mataaratanga ki te whakaaroaro ki tau kupu.

¹⁴⁹Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

¹⁴⁹¶ Whakarongo ki toku reo, kia rite ki tou aroha: kia rite, e Ihowa, ki tau i whakarite ai tau whakahauora i ahau.

¹⁵⁰De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

¹⁵⁰¶ E whakatata mai ana te hunga e whai ana i te whanoke: kei tawhiti atu ratou i tau ture.

¹⁵¹Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

¹⁵¹E tata ana mai koe, e Ihowa: he pono katoa au whakahau.

¹⁵²For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

¹⁵²¶ Nonamata ahau i matau ai ki au whakaaturanga, he mea whakapumau nau no tua whakarere. REHE

¹⁵³Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

¹⁵³¶ Whakaaro mai ki toku mate, a whakaorangia ahau: kahore hoki ahau e wareware ki tau ture.

¹⁵⁴Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

¹⁵⁴Tohea taku tohe, whakaorangia hoki ahau: kia rite ki tau kupu tau whakahauoranga i ahau.

¹⁵⁵Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

¹⁵⁵¶ Kei tawhiti atu i te hunga kino te whakaoranga: kahore hoki ratou e rapu ki au tikanga.

¹⁵⁶Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

¹⁵⁶¶ E Ihowa, he nui au mahi tohu: kia rite ki au whakaritenga tau whakahauora i ahau.

¹⁵⁷Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

¹⁵⁷¶ He tokomaha oku kaitukino, oku hoariri: heoi kahore ahau i peka ke i au whakaaturanga.

¹⁵⁸Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

¹⁵⁸¶ I kite ahau i nga kaimahi i te kino, a pouri iho: no ratou kahore e pupuri i tau kupu.

¹⁵⁹Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

¹⁵⁹¶ Tirohia mai toku aroha ki au ako: kia rite ki tou aroha, e Ihowa, tau whakahauora i ahau.

¹⁶⁰Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

¹⁶⁰¶ Ko te huinga katoatanga o tau kupu he pono; pumau katoa anao au whakaritenga tika ake ake. HINE

¹⁶¹Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

¹⁶¹¶ Hore he rawa i tukinotia ai ahau e nga rangatira: otiia e wehi ana toku ngakau i tau kupu.

¹⁶²Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

¹⁶²¶ E hari ana ahau ki tau kupu: ano he tangata kua whiwhi ki te taonga nui.

¹⁶³Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

¹⁶³¶ E kino ana ahau, e whakarihariha ana ki te korero teka: ko tau ture ia taku i aroha ai.

¹⁶⁴Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

¹⁶⁴¶ Takiwhitu aku whakamoemiti ki a koe i te ra tahi mo au whakaritenga tika.

¹⁶⁵Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

¹⁶⁵¶ He rangimarie nui to te hunga e aroha ana ki tau ture: e kore hoki o ratou waewae e tutuki.

¹⁶⁶Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

¹⁶⁶¶ A kua tumanako ahau ki tau whakaora, e Ihowa, kua mahi ahau i au whakahau.

¹⁶⁷Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

¹⁶⁷¶ Kua puritia e toku wairua au whakaaturanga, ae, e arohaina nuitia ana e ahau.

¹⁶⁸Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

¹⁶⁸Kua puritia e ahau au ako me au whakaaturanga: kei tou aroaro hoki oku ara katoa. TAU

¹⁶⁹La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

¹⁶⁹¶ Tukua atu taku tangi kia tata atu ki tou aroaro, e Ihowa: homai he mahara ki ahau, kia rite ki tau kupu.

¹⁷⁰La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

¹⁷⁰Kia tae atu taku inoi ki tou aroaro: kia rite ki tau kupu whakaora i ahau.

¹⁷¹Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

¹⁷¹¶ Kia whakapuaki oku ngutu i te whakamoemiti: e whakaako ana hoki koe i ahau ki au tikanga.

¹⁷²Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

¹⁷²¶ Ma toku arero e korero tau kupu: he tika hoki au whakahau katoa.

¹⁷³La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

¹⁷³¶ Kia rite tou ringa ki te awhina i ahau; kua whiriwhiria hoki e ahau ko au ako.

¹⁷⁴Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

¹⁷⁴Kua matenui ahau ki tau whakaora, e Ihowa: ko tau ture hoki toku oranga ngakau.

¹⁷⁵La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

¹⁷⁵¶ Kia ora toku wairua, a ka whakamoemiti ia ki a koe: kia awhinatia hoki ahau e au whakaritenga.

¹⁷⁶Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

¹⁷⁶¶ Kua kotiti ke ahau me he hipi ngaro: rapua tau pononga, kahore hoki ahau e wareware ki au whakahau.