¹En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

¹¶ He waiata; he pikitanga. I tangi, ahau ki a Ihowa i toku matenga; a i whakahoki kupu mai ia ki ahau.

²Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

²E Ihowa, whakaorangia toku wairua i te ngutu teka, i te arero hianga.

³Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

³Ko te aha e hoatu ki a koe? ko te aha hoki e tapiritia atu mau, e te arero hianga?

⁴Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}

⁴Ko nga pere koi a te hunga nunui, me nga waro hunipa.

⁵Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}

⁵¶ Aue, toku mate, to te manene i Meheke, toku hoki e noho nei i nga teneti o Kerara!

⁶Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

⁶Kua roa te nohoanga tahitanga o toku wairua ki te tangata e kino ana ki te ata noho.

⁷Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

⁷Mo te ata noho ahau, engari ka korero ahau, ka anga ratou ka whawhai.