¹Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet.

¹Ka lungtangin, Kisain, vualnopnain ka honentel dia; huaijiakin nuambawlnaah bualin; huan, ngaiin, hiai leng bangmahlou ahi, ka chi a.

²Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du?

²Nuihzatna thuah, Hai ahi: vualnopna thu ah, Bang a hiha? ka chi a.

³Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

³A damsung ua mite tapaten a hih ding uh bang ahia hoih ka muh theih matan, ka lungtangin pilna kei honpi kawmin, uaiina ka sa kipahsakdan leh, haina let chintendan ka lungtangin ka zonga.

⁴Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder,

⁴Na sepna thupi ka bawla; inte ka kilama;

⁵jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,

⁵Grep huante ka kibawla; huante leh gamsitte ka kibawla, huaiteah thei chi chih ka suana:

⁶jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.

⁶Gammang singte khoihna hihkawt dingin, tui lite ka kibawla.

⁷Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem;

⁷Pasal sikhate leh numei sikhate ka leia, ka insungah sikha te a piang ua; belamhon leh bawnghon leng ka haua, Jerusalema ka maa omte tengteng sangin:

⁸jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere.

⁸Dangka leh dangkaeng leng, bialte akipan leh kumpipate akipan gou lamdang ka ki lak khawma: pasal lasamite leh numei lasamite, mite tapa kipahna, a tama tam meite ka kineiha.

⁹Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig.

⁹Huchiin Jerusalema ka maa omte tengteng sangin ka thupiin, ka pung jaw a: ka pilna leng ka kiangah a om gige a.

¹⁰Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.

¹⁰Huan, bangpeuhmah ka mitin a lunggulh amau ka it kei hi: nuamsakna himhim akipanin ka lungtang ka len kei, ka sepgimnate tengteng jiakin ka lungtang lah a kipak ngala; huan hiai tuh ka sepgimna tengteng akipan ka tantuan ahi.

¹¹Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.

¹¹Huchiin ka khutten a bawl uh nasepte tengteng ka vela, semgima ka hih nasep gimna tengteng: huan, ngaiin, bangteng bangmahlou leh huih nungdelh ahi a, ni nuaiah bangmah phattuamna a om kei hi.

¹²Så gav jeg mig til å se på visdom og på dårskap og uforstand; for hvad vil det menneske gjøre som kommer efter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden.

¹²Huan pilna leh lungsimkimlouhna leh haina en dingin ka kiheia: kumpipa nunga hongpai mihingin bang hih thei ding ahia? a kihihkhinsa mahmah leng.

¹³Da så jeg at visdommen har samme fortrin fremfor dårskapen som lyset har fremfor mørket;

¹³Huchiin, khovakin khomial a khen dandanin, pilnain haina a kheng ahi chih ka muta hi.

¹⁴den vise har øine i sitt hode, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre.

¹⁴Mi pil mitte a lutang ah a om, huan mi hai khomial ah a vak hi: huchi hinapiin lah thu khat mi tengteng kiangah a tung a;

¹⁵Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? Og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet.

¹⁵Huai laiin ka lungtangin, Mi haite kianga a hongom bangin, huchibangin kei kiangah leng a hongom ding; a hihleh bangdinga kei piljaw ka hia? ka chi a. Huan, ka lungtangin hiai mah leng bangmahlou ahi, ka chita hi.

¹⁶For minnet om den vise vil like så litt vare til evig tid som minnet om dåren; i de kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt, og må ikke den vise dø like så vel som dåren?

¹⁶Mi pil, mi hai bangmaha, theihgigena lah khantawnin a om ngal keia: tunung chiangin a vek ua mangngilh khit ahi ding uh chih theiin. Huan bangchi-a mi hai banga mi pil si ahia?

¹⁷Da blev jeg lei av livet; for ondt var i mine øine alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag efter vind.

¹⁷Huchiin hinna ka huaa; ni nuaia bawl thilhih keia dinga a haksat jiakin: bangteng lah bangmahlou leh huih nungdelh ahi ngala.

¹⁸Og jeg blev lei av alt mitt strev, som jeg hadde møiet mig med under solen, fordi jeg skulde efterlate det til den som kommer efter mig.

¹⁸Huan, ni nuaia ka sepgim ka sepgimna tengteng ka huaa: ka nunga hongom ding mi kianga ka nutsiat ngei ding ahi chih theiin.

¹⁹Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møie og min visdom under solen; også det er tomhet.

¹⁹Huan, kuan ahia mipil hia a hihkeileh mihai hia a honghih ding thei? ka sepgimna tengtenga ka sepgimna tungah thu a nei dinga, ni nuaia pilna ka etsakna ah. Hiai leng bangmahlou ahi.

²⁰Da begynte jeg å bli fortvilet i mitt hjerte over alt det strev som jeg hadde møiet mig med under solen;

²⁰Huaijiakin ni nuaia sepgimna tengteng ka nabawltak tungtang thu-a ka lungtang lungdong sak dingin ka kipumhei hi.

²¹for er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra sig til et menneske som ikke har hatt nogen møie med det, som hans eiendom; også dette er tomhet og et stort onde.

²¹Mi a sepgimna pilna leh, theihna leh, kivakna toh om lah a om ngala: himahleh huaia semgim lou mi kiangah a tantuan dinga nutsiahin a om ding hi. Hiai leng bangmahlou leh gilou lianpi ahi.

²²For hvad har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møier sig med under solen?

²²Ni nuaia a sepgimna tengteng akipan leh, a lungtanga a kisukna tengteng akipan mihingin bang a neia ahia leh?

²³Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet.

²³A nite tengteng ahi lungkhamna lel ahi ngala, a thuakna dahna; ahi, jan nangawnin a lungtang a khawl kei hi. Hiai leng bangmahlou ahi.

²⁴Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd;

²⁴Mihing adinga a neka a dawna, a sepgimnaa thilhoiha a kha a bualsak vala hoihjaw bangmah a om kei hi. Hiai leng ka theia, Pathian khut akipan om ahi.

²⁵for hvem kunde ete og hvem nyte mere enn jeg?

²⁵Kei sangin, kuan ahia ne theia, a hihkeileh kuan ahia nuamsakna nei jaw?Amah hihlungkim mi kiangah Pathianin pilna leh, theihna leh nuamsakna a pe ngala: himahleh mikhial kiangah, gimthuakna a pia hi, lakhawm ding leh khawl khawm dingin, huchi-a kuapeuh Pathian hihlungkim kianga a piak theihna dingin, Hiai leng bangmahlou leh huih nungdelh ahi.

²⁶For det menneske som tekkes ham, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han den umak å sanke og samle for å gi til den som tekkes Gud; også dette er tomhet og jag efter vind.

²⁶Amah hihlungkim mi kiangah Pathianin pilna leh, theihna leh nuamsakna a pe ngala: himahleh mikhial kiangah, gimthuakna a pia hi, lakhawm ding leh khawl khawm dingin, huchi-a kuapeuh Pathian hihlungkim kianga a piak theihna dingin, Hiai leng bangmahlou leh huih nungdelh ahi.