1Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!
1Huan, huai nungin Mosi leh Aron a lut ua, hichibangin Israelte Toupa Pathian in achi, gamdai a kei dia ankuang luina a bawl theih na ding un, ka mite paisakin, chiin, Pharo a hilh ua.
2Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
2Huan, Pharo in Israel te paisak dinga a aw ka man ding, Toupa kua ahia? Tua toupa ka theikei, Israel te leng ka paisak kei ding, achia.
3Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
3Huchiin amau, Hebru te Pathian in hon kimuhpih a: gamdai ah ni thum lamah, hon paisak in, ka hon ngen uhi, Toupa ka Pathian kianguah hin kithoihsak in; hi hiam, namsau hiam in a hon gawt kha ding hi, achi ua.
4Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!
4Huan, Aigupta kumpipan a kianguah, bang dinga, Mosi leh Aron, a nasepte ua mite khawlsak na hia? Na puakgik te uh pua un, achi hi.
5Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!
5Huan, Pharo in, ngai un, gama mite tuin a tam ua, a puakgik ua kipan in na khawlsak uh, achia.
6Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:
6Huchiin, Pharo in huai ni mah in mite nasem heutute leh upate thu a pia a,
7I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.
7Tuma siah a bangin teklei bawl na dingin mite pawl na pe nawn kei ding uh: kuan uhenla, pawl va kilak uhen.
8Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!
8Tumasiah a a teklei bawlsa te tengteng uh, a tunguah na koih ding ua; huai a kipan in bangmah na kiamsak kei ding uh: a tha uh a dah kha dinga; huchiin kapin, ka Pathian kianguah hon paisak in hon va kithoihsak in, a chi kha ding uh.
9Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
9Na tam sem a tunguah guan unla, huaia a sepgim theih na ding un; huan thu ginalou limsak kei un, chiin.
10Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
10Huchiin, mite nasem heutute a pai khia ua, a upate u toh, mite kiangah thu a gen ua, hichibang Pharo in, pawl ka honpe kei ding, a chi hi.
11Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.
11Nou kuan unla, na muh theih theihna uah pawl kilak uh: himahleh na nasep uah bangmah a kikiamsak kei ding, a chi ua.
12Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.
12Huchiin mite pawl hi jawlou in buhbul lakhawm ding in Aigupta gam tengteng ah a vak jakta uhi.
13Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.
13Huan, nasem heututen amau a noh ua, na nasep uh zou un, na niteng sepdingte uh pawl a omlai ngalin, chiin.
14Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
14Huchiin, Israel suante upate, Pharo nasem heututen a tung ua a koihte uh, a vua ua, bangdia tumasiah a banga janleh tuni a na teklei bawl uh zoulou na hi ua? Chiin, a hap uh.
15Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
15Huaitakin Israel suante upate a hong ua, Pharo kiangah a kap ua, bangdia na sikhate hichi bawl tel na hia?
16Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.
16Na sikha ten lah pawl honpe lou ua, amau lah ka kiang uah, teklei bawl un, achi ua: ngaiin, na sikhaten honvua uh; ahia, mohna na mite ngei ah a om hi, chiin.
17Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.
17Ahihhangin aman, thadah na hi uh, thadah na hi uh: huaijiakin, honpaisak inla, Toupa kiangah hon va kithoihsak un, na chi uh.
18Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.
18Huaijiakin kuan unla; na va sem un; pawl hong kipe kei ding, a hihhangin teklei bikhiahzah na piak khiak ding uh ahi, achi hi.
19Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!
19Huchiin, na niteng nasep ua na teklei te ua kipan bangmah na kiamsak ding uh ahi kei, a kichih nungin, Israel suante upaten thu a sia a a omdan uh a theita uhi.
20Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
20Huan, Pharo a kipan a hongpai khia a, lampia ding, Mosi leh Aron a kituahpih ua:
21Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.
21A kianguah, Toupan nou hon ena, vai a hawm; Pharo mit leh a sikhate mita ka gimnam uh kih huaia na bawl ua, kou hon that dinga a khut ua namsau na koihtak jiak un, achia ua.
22Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?
22Huchiin, Toupa kiangah Mosi a kik nawna, Toupa, bang dinga hiai mite hichibang gilou suaksak na hia? Bangdia kei honsawl na hia?Na mina thugen kia Pharo kianga ka vahoh nungsiah lah, aman hiai mite kiangah gilou a bawlta ngala: na mite leh na pi khe het kei hi, achia.
23For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.
23Na mina thugen kia Pharo kianga ka vahoh nungsiah lah, aman hiai mite kiangah gilou a bawlta ngala: na mite leh na pi khe het kei hi, achia.