1Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.
1Lungmuan un, ka mite lungmuan un, na Pathian un a chi.
2Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
2Jerusalemte kiangah lungmuan lamsangin thugen unla, a galdouna uh hih zoh a hitaa, a khelhna uh ngaihdam ahi a, a thil hih khelh tengteng gun ding in Toupa khutta kipan amunihin a muta uh chih hilh un.
3Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
3Tua! Kikou awin, Gamdaiah Toupa lampi bawl unla, gam keu-ah I Pathian adingin lamlian kilualsak un.
4Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
4Guam chih sansak ahivek dinga, tang chih mual chih niamsak ahi ding: lampi kawite tansak ahi dinga, a phokna lailai hihlual ahi ding:
5Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.
5Huan, Toupa thupina hihlat ahi dinga, mi tengtengin huai a mu diamdiam chiat ding uh: Toupa kamin lah a genta ngala, a chi a.
6Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.
6Tua! awin, Kikou in, a chi. Huan, miin, bang thu gen din kaki kou dia? a chi-a. Mi tengteng loupa bang ahi ua, a thupina tengteng uleng pawna pak bang ahi.
7Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.
7Toupa huin a mut jiakin loupa a vuaia, a pak a tul nak: mite jaw loupa bang ahi mahmah uhi.
8Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
8Loupa a vuaia, a pak a tul jel: i Pathian thu ubel khantawn in a om gige ding, chiin, a chi a.
9Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!
9Zion kianga a tanchin hoih hilh mi aw, tangsang mahmahte khawngah vahoh tou un; Jerusalem kianga tanchin hoih hilh mi aw, ngaihtakin na aw suahin; suahin, lau ken; Juda khuate kiangah, En un, na Pathiah uh!
10Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
10En un, Toupa Pathian mi hattak bang in a hongpai sin hi; a banin a sikin vai a hawm ding: en un, a kipahman lah a kiangah a om hi, a ditna leng amaah a om.
11Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.
11Aman belamchingpa bangin a belamhon a vak dinga, belamnoute a banin a pomkhawm dinga, a ang sunga koihin a paipih dinga, noukailaite bel awlawl in a pi hiathiat ding, chiin.
12Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?
12Kuan ahia tuite a khutpek kuak lela teha, tunga van khap lela teh a, leia leivui tehna khat lel a thun veka, tangte lah khaina lel a khaia, mualpawngte lah bukna lela buk?
13Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?
13Kuan ahia Toupa kha thilhih dan ding kawkmuh? ahih keileh kua ahia amah lemsehsak hi-a amah chi?
14Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?
14Aman kua a dong a, kuan ahia amah theisaka, vaihawm lampi ensaka, theihna hilha, theihsaimna lampi ensak ngei?
15Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.}
15Ngaiin, namchih lah baltina tui tak khat bang lel ahi ua, buknaa banghiam nen bang lela seh ahi ua, ngaiin, aman lah tuikulh gante thilneu neuchikte bangin a dom jel hi.
16Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.
16Lebanon nangawn khul tham ahi keia, a gama gante leng halmanga kithoihnatham ahi sam kei hi.
17Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.
17Namchihte lah a maah bangmahlou bang ahi ua, amah ngaihtuahin bangmahlou sanga tawm jaw, huihkhua lel ahi uhi.
18Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?
18Pathian kua toh teh dia kisa na hi ua? Ahihkaleh, bang lim ahia amah toh na teh ding uh?
19Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.
19Milim bawltawm zaw, nasem miin a sunga, dangkaeng sek min dangkaeng in a luan khum a, huai adingin dangka khainiangte a sunsak jel
20Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt.
20Huchibang thilpiak pe zou lou-a, genthei lo mahmahin sing muat lou ding a tel jel, milim bawl tawm, ling lou ding, amah adia bawlkhiak sak ding khutsiam mi a zongjel hi.
21Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?
21Na lungsim un na theingei kei ua hia? Na bil un na za ngei kei ua hia? a tunga kipan in hon hilh kei ua hia? Lei pian chila kipanin na theisiam kei ua hia?
22Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,
22Amah jaw lei kualkhumna tunga tupa ahi, amah mitmuhin leitunga omte khaupe bang lel ahi uh, amah jaw tunga van puanin tung banga kai palha, Puan in omna ding a jak a, miliante bangmahlou suaksakpa ahi.
23den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;
23Amah leitunga vaihawmmite bangmahlou-a bawl nakpa ahi.
24neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.
24Ahia, suan ahi kei ua; ahi, a tuh ahi kei uh; ahi, a kung un leiah zung a kai kei: huailouin aman amau a muta, a vuai ua, pingpeiin buhsi a lak mang bangin a la mang nak hi.
25Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.
25Kua toh honteha, kua kimpih lela honsep dek na hi ua? Mi siangthouin a chi
26Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.
26Tunglam khawngah na mit uh haksak unla, huai thilte khawng kua siam hiam en un; aman tuh sepaihte kizomzom in a pi khe jela, a min chiat un a sam jela; a hatna thupina jiak leh thilhihtheihna lama a hat jiakin khat lel leng kimlo a om ngei kei uhi.
27Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?
27Jakobte aw, Bangchia hichibanga chi na hi ua, Isrealte aw, bangchia, hichibanga thugen na hi ua, Ka lampi jaw Toupa laka sel ahi a, a honvaihawmsakna ka Pathian laka lak mang ahi, chih?
28Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.
28Na lungsim in na theingei kei ua hia? Na bil un na za ngei kei ua hia? Khantawn Pathian. TOUPA kawlmong Siampa, a bah ngei keia, a gim ngei sam louhdan; a theihsiamdan zon khiak vual ahi kei hi.
29Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.
29Bahte kiangah thilhitheihna a pe jela; hatna him him neiloute a hatsak naknak hi.
30Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.
30Tuailaite nangawn leng a bah un a gim ding ua, tangvalte leng a puk zou ding uh:TOUPA ngakten jaw a hatna uh a thaksak nawn ding ua; muvanlaite bangin khain a leng tou ding ua; gim louin a tai ding ua; bah louin khein a pai ding uhi.
31Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.
31TOUPA ngakten jaw a hatna uh a thaksak nawn ding ua; muvanlaite bangin khain a leng tou ding ua; gim louin a tai ding ua; bah louin khein a pai ding uhi.