¹Hør det ord Herren har talt til eder, Israels hus!

¹Aw, Israel inkote aw, na kiang ua TOUPA thu gen ngaikhia un,

²Så sier Herren: Venn eder ikke til hedningenes vei, og reddes ikke for himmelens tegn, fordi hedningene reddes for dem!

²TOUPAN hichiin a chi: Namte omdan ching kei unla, vana chiamtehnate jiakin leng lunglau sam kei un; namte lah huaite ah a lunglau sek nak ua.

³For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen;

³Mite dante lah bangmahlou lel ahi ngala, Gamnuai ah sing a phuk ua, heipia mi khutsiam khutin asep ahi.

⁴med sølv og gull pryder de det; med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle.

⁴Dangkasik leh dangkaengin a jem ua, a tat louhna dingin sikkilhna leh sekin a kilh uh.

⁵Som en dreiet søile er de ting som blir laget, og de kan ikke tale; bæres må de; for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og å gjøre godt står heller ikke i deres makt.

⁵Leipia vasa lau ding milim bang ahi ua, a pau theikei uh. Amau a pai theihlouh jiak un, puak suan a kiphamoh sek uh; amaute lau kei un, thil sia a hih theikei ua, thil hoih leng a hih thei sam kei uh.

⁶Det er ingen som du, Herre! Stor er du, og stort er ditt navn ved ditt velde.

⁶Aw TOUPA, nang bang kuamah a om kei ua, na thupi-a, na min hatnain a thang lian hi.

⁷Hvem skulde ikke frykte dig, du folkenes konge! Dig tilkommer det; for blandt alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du.

⁷Aw namte kumpipa, kuan ahia honkihta lou ding? huailah na tuakzou him ngala. Namte mi pil tengteng lakahte, a gam himhim lak uah leng, nang bang mahmah a om kei uh.

⁸Men alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. En tom lære! Tre er det*, / {* avgudsbilledet.}

⁸Amau jaw mi mawl leh mi hai ahi ua, milim sinsakna bel sing lel ahi.

⁹uthamret sølv innført fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender; blått og rødt purpur er deres klædning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen.

⁹Tarsis a kipan dangkasik sek a honla ua, Uphaz a kipan dangkaeng leng, mi khutsiam bawl, dangkaeng sekmi khutsuak, a puansilh uah dumbuang leh sandup, mi khutsiam khutsuak vek ahi uhi.

¹⁰Men Herren er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; for hans vrede bever jorden, og hedningefolkene kan ikke utholde hans harme.

¹⁰TOUPA bel Pathian tak ahi, Pathian hing khantawn Kumpipa ahi hi, a hehin lei a linga, namten a hehna a nangzou kei uh.

¹¹Således skal I si til dem*: De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. / {* hedningefolkene.}

¹¹A kiang ua hichibanga na chih ding uh ahi: Pathiante, lei leh van bawlte hi loupi lei a kipan a mangthang ding ua, vannuai a kipan a mang vek ding uh.

¹²Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.

¹²A thilhihtheihnain lei a bawla, a pilnain khovel a tungdinga, a lemtheihnain van a kaipalh hi.

¹³Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.

¹³A aw a suah leh, van ah tui a ging honhona, kawlmong a kipan meipi a kahtousaka, vuah zukna dingin khua a phesaka, a goubawm a kipan huih a nungsak hi.

¹⁴Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne billede; for hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

¹⁴Mi chih a mawl ua, theihna a neikei uh, dangkaeng sekmiin leng a lim sek a zumpiha, a milim sun lah juau lel ahi ngala, amau ah hu leng a om kei hi.

¹⁵De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.

¹⁵Bangmahlou lel ahi ua, khemna nasep lel, a gawtna uh hun chiangin a mang mai ding uh.

¹⁶Ikke er han som er Jakobs del*, lik dem; for han er den som har skapt alle ting, og Israel er den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. / {* d.e. Herren; 5MO 4, 19. 20; 32, 9. SLM 16, 5; 119, 57.}

¹⁶Jakob tantuan bel hichibang ahi kei, thil tengteng bul ahi ngala; Israel a gouluah nam ahia, a min sepaihte TOUPA ahi.

¹⁷Sank ditt gods sammen fra landet, du* som bor i kringsatte byer! / {* d.e. du folk.}

¹⁷Aw nang, uma om lellelin, na puanthuah lei a kipan la khawmin,

¹⁸For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil trenge dem så de skal kjenne det.

¹⁸TOUPAN hichiin a chi ahi: Ngai un, tuin gam a tengte ka singkhe ding, a phawk thamun ka hihgenthei ding.

¹⁹Ve mig for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulægelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den.

¹⁹Ka natna jiakin ka tung a gik hi, ka liamna a na a, himahleh, Hiai hial haksatna ahi, ka thuak mai ding ahi, ka chi.

²⁰Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av; mine barn har gått bort fra mig og er ikke mere; det er ingen som slår op mitt telt mere eller henger op mine tepper.

²⁰Ka puanin a seta, ka khau tengteng a kitat veka, ka kianga kipan ka tate a pawt ua, a om nawn kei uh: Ka puanin jak ding a omta kei uh, ka puanjak tungding dingte.

²¹For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren; derfor fór de ikke vist frem, og hele deres hjord blev adspredt.

²¹Belam chingmite a mawl ua, TOUPA a thudot nadan a theikei uh; huaijiakin a lamzang kei ua, a belam honte uh a dalhjak khinta.

²²Det lyder et budskap! Se, det kommer, og stort bulder fra landet i nord, og Judas byer skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler.

²²Ngai un, husa a hongtung, mallam a kipan buaina thupi mahmah, Juda khopite hihgawpin, sehal tenna dinga suaksak dingin.

²³Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.

²³Aw TOUPA, mihing omdan bel, amah thu lel ahi kei chih ka theita hi: a tunga pai mihing ah, a pheikhai pi ding a om kei hi.

²⁴Tukt mig, Herre, men med måte, ikke i din vrede, forat du ikke skal gjøre mig liten og arm!

²⁴Aw TOUPA, honthunun inla, a hun lelin, heh louin, huchilouin jaw na honhihmang kha ding hi.Pautuam mi, nang thei ngeiloute tungah leh, na min lou ngeiloute tungah na hehna bungkhiain; Jakob a nekhin ua, ahi, a nekhin ua, a ne mang ua, a tenna gam a hihsia uhi.

²⁵Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde.

²⁵Pautuam mi, nang thei ngeiloute tungah leh, na min lou ngeiloute tungah na hehna bungkhiain; Jakob a nekhin ua, ahi, a nekhin ua, a ne mang ua, a tenna gam a hihsia uhi.