¹Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?

¹Aw TOUPA, na kianga ka phun in leng, nang jaw na dik nilouhlouha; himahleh ka vuina thu pen ka gen himhim sin. Bangchiin ahia mi thulimloute lam a lamzan sek nak? Bang chiin ahia khemhat peuhmah nuamsaa a om nak uh?

²Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.

²Amau na phuta, ahi, zung a kaita ua, a khang ua, ahi, gah a suahta uhi: a muk uah na naia, a sunggil uah lah na gamla ngala.

³Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!

³Aw TOUPA, kei bel na hontheia, na honmua, nang lamah ka lungtang na entel seka, amaute belam goh ding bang maiin kaikhia inla, a gohna ni ding uh sep in.

⁴Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han* ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist. / {* profeten.}

⁴Gamin bangtan ahia a sun dinga, gam pumpi antehlouhingte a vuai ding uh? a tengmite thulimlouhna jiakin gamsate a mang khin ua, vasate leng; I hun nanung uh a mu kei ding uh a chih jiak un.

⁵Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt*? / {* d.e. den prektige skog på Jordans bredder, hvor løver hadde tilhold; JER 49, 19; 50, 44. SKR 11, 3.}

⁵Khea a pai mite na kitaitehpiha, nang a honbah khit sak uleh bangchiin ahia sakolte na kitaitehpih theih ding? muanna gamah bit takin om lechin leng, Jordan gam gammang ah bangchiin ahia na hih ding?

⁶For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!

⁶Na unaute, na pa inkuante ngeiin, amau mahmahin nang a honkhemta ngal ua; amau nang hondelhin ngaihtakin a hon sam ua, thu hoihtak gen mahle uh taksang himhim ken.

⁷Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.

⁷Ka inlehlou paisanin ka gouluah ding ka pai mangta; ka hinnain a it mahmahnu, a melma kiangah ka peta.

⁸Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den.

⁸Ka gouluah ding gamnuai humpinelkai bang a honghita, ka siatna dingin a aw a suaha, huaijiakin ka mudah ahi.

⁹Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!

⁹Ka gouluah ding keia dingin sasial ne vasa gial ahi hia? sasial ne vasaten a kimvelin a sual ua hia? gamsa teng vakaikhawm unla, nekbei dingin honpi un.

¹⁰Hyrder* i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken. / {* JER 6, 3.}

¹⁰Belamchingmi tampiin ka grephuan a hihsia ua, ka tan a sik den ua, ka tantuan nuam mahmah mai gamdai gamsegawp a suaksakta uh.

¹¹De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det* på hjerte. / {* Herrens ord.}

¹¹Gamsia in a bawlta ua, a segawpa, ka kiangah a vui hi, a gam pumpi a segawpa, himahleh kuamahin a donsak kei.

¹²Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød.

¹²Gamdaia tang giau tengtengte ah, hihsemite a hongtungta ua, gam tawp khatlam a kipan leh khatlam phain TOUPA namsauin lah a nebeita ngala, muanna nei himhim a omta kei uh.

¹³De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!

¹³Buh chi a tuh ua, ling a la ua, a kihihgim gawp ua, punna lah a om tuan kei, TOUPA heh mahmah jiakin gah na suahte uh na zumpih ding uh.

¹⁴Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.

¹⁴Ka mi Israel kianga gouluah dinga ka piak khoihsemi, ka inveng giloute tengteng tungtangah TOUPAN hichibangin a chi: Ngai un, a gam ua kipan ka botkhe dinga, a lak ua kipan Juda inkote ka phawi khe ding.

¹⁵Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.

¹⁵Huan, hichi ahi dinga, ka bohkhiak nungin amau ka hehpih nawn dinga, mi chih gouluah ding leh mi chih amah gam mahah ka honpi ding.

¹⁶Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk.

¹⁶Huan, hichi ahi dinga, Baal kianga ka mite kichiam a sinsak mah bang un, ka mina, TOUPA a hin-a a hin sung, chia kichiam a kisin ua, ka mite omdan ngentel taka a sin uleh ka mite lakah ka dingkhe sak ding.Ahihhangin a ngaihkhiak kei ua leh huai nam a bohin ka botkhe dinga, ka hihse ding, chih TOUPA thu pawt ahi.

¹⁷Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.

¹⁷Ahihhangin a ngaihkhiak kei ua leh huai nam a bohin ka botkhe dinga, ka hihse ding, chih TOUPA thu pawt ahi.