¹Så sa Herren til mig: Gå og kjøp dig et lerretsbelte og legg det om dine lender, men la det ikke komme i vann!

¹TOUPAN ka kiangah hichiin a chi a: Puanmalngat kawnggak lei inla, kawtsak louin tengin.

²Og jeg kjøpte beltet efter Herrens ord og la det om mine lender.

²Huchiin TOUPA thu bangbang in kawnggak ka leia, ka tengta hi,

³Og Herrens ord kom til mig annen gang, og det lød så:

³Huan, TOUPA thu ka kiangah a hongtung nawna,

⁴Ta det belte du kjøpte, det som er om dine lender, og stå op, gå til Eufrat og skjul det der i en bergkløft!

⁴Kawnggak na lei, huai na ten la inla, thou inla, Euphrates lui juan inla, huaia suang hengkalah selin, chiin.

⁵Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt mig.

⁵Huchiin TOUPAN thu a honpiak banginka kuana, Euphrates lui chin ah ka selta a.

⁶Og lang tid efter sa Herren til mig: Stå op, gå til Eufrat og hent derfra det belte som jeg bød dig å skjule der.

⁶Huan, ni tampi nungin TOUPAN ka kiangah, Thou inla, Euphrates lui juan inla, kawnggak ka honselsak lakhia in, a chi a.

⁷Og jeg gikk til Eufrat og gravde og tok beltet fra det sted hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det dudde ikke til noget.

⁷Huchiin Euphrates lui lamah ka hohtaa, ka thaia, ka selna akipan kawnggak ka pholhkhiaa. Ngai dih, kawnggak a na ngotkhin veka; bang ding mahin leng a phatuamta kei hi.

⁸Da kom Herrens ord til mig:

⁸Huan, TOUPA thu ka kiangah a hongtunga:

⁹Så sier Herren: Således vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot.

⁹TOUPAN hichiin a chi: hichi mahbangin Juda kisathei pipi leh Jerusalem kiotsakna mahmahte ka hihse sin ahi.

¹⁰Dette onde folk, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt hårde hjerte og går efter andre guder for å dyrke og tilbede dem, det skal bli lik dette belte som ikke duer til noget!

¹⁰Hiai nam gilou, ka thute ngaikhe nuam loua, amau lungsim paupeng juia pathian dangte nasem leh be dinga delh zomite kawnggak bangmah dinga phatuam lou bang ahi ding uh.

¹¹For likesom beltet fester sig til en manns lender, således festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til mig, sier Herren, forat det skulde være mitt folk og være mig til navnkundighet og til pris og til pryd; men de hørte ikke.

¹¹Kawnggak mi kawnga a belh gige bangin Israel inko pumpi leh Juda inko pumpi ka mite leh ka minthanna leh ka kilawmna leh ka thupina a honghih theihna ding ua ka kianga belh gige dinga ka bawl lah ahi ngal ua; himahleh a limsak kei uh.

¹²Og du skal si til dem dette ord: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til dig: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?

¹²Huan, hiai thu a kiang ua na gen ding ahi: TOUPA Israel Pathianin hichiin a chi: Hiang chiteng uain-in a dim ding, chiin. Huan, amau na kiangah, Hiang chiteng uain-in a dim ding chih ka theih louh uh ahi maw? a chi ding uh.

¹³Og da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette lands innbyggere og kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere, så de blir drukne.

¹³Huan, a kiang uah, TOUPAN hichiin a chi: Ngaiun, hiai gama teng tengteng, David tutphaha tu kumpipate, siampute, jawlneite leh Jerusalema teng tengtengte zukhamnain ka dimsak ding.

¹⁴Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedrene og barna alle sammen, sier Herren; jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme mig, så jeg lar være å ødelegge dem.

¹⁴Amau ka kiphusak dinga, pate a tate utoh, chih TOUPA thu pawt ahi: amau ka hihman louhna khop dingin amau ka hehpihin ka hoihin ka lainat kei ding.

¹⁵Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.

¹⁵Ngaikhia unla, bil doh un; kisathei kei unla, TOUPAN thu a khahta hi.

¹⁶Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke!

¹⁶TOUPA na Pathian uh pahtawi unla, mialna a tunsak maa khomui tang tungate na khe uh a kipal main, vak na lamet lai tak un mial a suaksaka, mial bikbek dingin a bawl sin hi.

¹⁷Men vil I ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i lønndom over slikt overmot, og mitt øie skal gråte så tårene triller, fordi Herrens hjord blir bortført i fangenskap.

¹⁷Ahihhangin na ngaihkhiak kei uleh na kisaktheihna uh jiakin mundaiah ka kap nilouh ding; ka khitui leng nakpi takin a luang gige ding, TOUPA belam hon sala kaih a hih jiak un.

¹⁸Si til kongen og til kongens mor: Sett eder ned i det lave! For eders prektige krone er falt av eders hode.

¹⁸Kumpipa leh a nu kiangah, Niam tut un, na lukhute ulah a keta ngala, na manglukhu thupi uh, chiin.

¹⁹Sydlandets byer er lukket, og det er ingen som lukker op; hele Juda er bortført, det er bortført, til siste mann.

¹⁹Sim khopite a bing khina, kuamah hon vual louhin; Juda tengteng sal dingin a tang ua, a vek khojang un a tang khin uhi.

²⁰Løft eders øine og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nu den hjord som var gitt dig*, dine herlige får? / {* Jerusalem.}

²⁰Na mit uh dak tou unla, mallam akipana hongkuan en un. Na belam hon neih koiah, huai na belam hon deihhuai tak?

²¹Hvad vil du si når han setter fortrolige venner til høvdinger over dig, dem som du selv har oplært til det? Skulde ikke veer gripe dig, som en fødende kvinne?

²¹Nangmahin lawm dia na bawlte na tunga a koih hun chiang un bangchin na chi dia? numei nauvei bang maiin na nasa ngial kei ding maw?

²²Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt mig? [så vit:] For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet op, dine hæler blottet med vold.

²²Bangjiakin ahia hiaite ka tunga a hongtun? chi sim na hih leh, na thulimlouhna jiakin ahi na nik lem a hiha na vuaktanna a kimuh.

²³Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? - Da kan også I gjøre godt, I som er vant til å gjøre ondt.

²³Ethiopia mi vomin a vun a hihlamdangin gialbemin a jia a sel thei ahia? Huchi ahihleh nou thil gilou hihhat sek ten leng thil hoih hih thei na ve uteh!

²⁴Så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind.

²⁴Gamdai huihin buhsi a mutleng bang maiin amau ka dalhsak ding.

²⁵Dette er din lodd, din tilmålte del fra mig, sier Herren, fordi du har glemt mig og satt din lit til løgn.

²⁵Hiai na tantuan, na tuam dia ka honsehsak ahi, na honmangngilha, juaua na kingak jiakin, chih TOUPA thu pawt ahi.

²⁶Så vil da også jeg løfte kanten på din kjole op over ditt ansikt, så din skam blir sett.

²⁶Huchiin kei mahmahin na nik na mai khuh hial ka honlem sak dinga, na zumhuai a dawk ding.Gamlaka tangte a na angkawmnate, na huk kikou husate, na kiphalgai thupidante, huai na thilhih kihhuaite ka muta. Aw Jerusalem, na tung a gik hi: hihsiang na hih ma bangtan hi ding ahia?

²⁷Ditt horelevnet og din vrinsken, din skammelige utukt på haugene ute på marken, ja dine vederstyggeligheter har jeg sett. Ve dig, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennu vare før du blir ren!

²⁷Gamlaka tangte a na angkawmnate, na huk kikou husate, na kiphalgai thupidante, huai na thilhih kihhuaite ka muta. Aw Jerusalem, na tung a gik hi: hihsiang na hih ma bangtan hi ding ahia?