¹Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om,

¹Aw Israel, na hongkik leh, ka kiangah ngei na hongkik ding ahi, chih TOUPA thu pawt ahi. Na kihhuaina te ka mitmuh louha na koih manga, chih taktaka, thugel diktak zanga diktak taka;

²og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham.

²TOUPA a hina a hin laiteng, chia na kichiam leh, namte amah ah nuamsa a kichi ding ua, amah a suangta ding uh;

³For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner!

³Juda mite leh Jerusalem kiangah TOUPA Pathianin hichiin a chi hi: Na lei sit uh let unla, ling lakate chi theh kei un.

⁴Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

⁴Nou Jud agama mi leh Jerusalema tengte aw, TOUPA adingin na zek uh sum unla, na lungtang zek uh sum un, huchilouin jaw na thil gilou hihte uh jiakin, ka hehna mei bangin a pawtkhe dinga, kuamah phelh theihlouhin a kang kha ding hi.

⁵Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!

⁵Juda gamah hilh unla, Jerusalem ah phuang un, Gam pumpi ah pengkul mut unla, ngaih takin kikou un. Hongkikhawm unla, kulhnei khopite ah I lut ding uh, chi un;

⁶Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.

⁶Zion lam ah puanjak khai unla, bitna zongin tai unla, zeol kei un, mallam a kipanthil hoihlou ka hon tungsak sin, nakpia siatna.

⁷En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.

⁷Gammang nuai ningkitel akipanin humpineilkai a pawt hi, namte hihse ding; a mun akipan a pawtta, a hongpai lellel hi, nagam hihse ding leh na khopite tengmi neilou khopa sungawp dingin.

⁸Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss.

⁸Huaijiak takin saiip puan teng unla, kap unla, mau vongvong un; I lak ua kipanin TOUPA hehna thupi mahmah lah a kikai khe ngal kei a.

⁹Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.

⁹Huai ni chiangin hichi a honghi ding, chih TOUPA thu pawt ahi: kumpipa lungtang a lungke khin dinga, heutute lungtang leng; siamputen gen ding a theikei ding ua, jawlneiten lamdang a sa mahmah ding uh.

¹⁰Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen.

¹⁰Huan ken bel, Ah, Toupa Pathian, hiai mite leh Jerusalem nakpi taka khem nei ve, Muanna na nei ding uh, na chi a, namsauin hinna a sun zo ta hi, ka chi a.

¹¹På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med.

¹¹Huai hun chiangin hiai mite leh Jerusalem kiangah, Gamdai tang giau velvul akipan huih sa, Ka tanu, ka mite japsiang ding hi lou; siangsak ding hi sam lou;

¹²Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.

¹²Huih hat lua, ka thuin a hongtung sin ahi: tuin leng a tung thu uh ngaihtuahpa kei ka hi, chih ahi ding.

¹³Se, som skyer drar han* op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt. / {* fienden. JES 5, 28. HAB 1, 8.}

¹³Ngai dih, a hongpai tou ding, meipi bangin, a kangtalai pingpei bangmaite; a sakolte muvanlai sangin a hatjaw uh, I tung gik na e! Buluha om I hive ua.

¹⁴Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?

¹⁴Aw Jerusalem, thulimlouhnaa kipan na lungtang silsiang inla, hotdama na om theihna dingin; bangtan ahia na ngaihtuahna gilou na pai ding?

¹⁵For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ims fjell.

¹⁵Dan gam akipan aw a hongpawt khiaa, Ephraim tang a kipanin thil hoihlou a phuang hi.

¹⁶Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer.

¹⁶Namte hilh unla, Jerusalem ah phuang un, ngai dih, gam gamla pia kipan sualmite a hongtung uh, Juda khopite tungah a aw uh a suah uhi.

¹⁷Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren.

¹⁷Louma vengmite bang main a kimvel in a um ua, ka tunga a hel jiak un chih TOUPA thu pawt ahi.

¹⁸Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte.

¹⁸Na omdan leh na thilhihten, hiaite na tungah a tun ahi, hiai na siatna ding ahi, a na mahmaha na lungtang sun ei ve.

¹⁹Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!

¹⁹Ka lung a na, ka lung a na, ka lungtang mahmah ah a na, ka sungah ka lungtang a buaikhin ta, ka om maimai theikei, aw ka hinna, pengkul ging, kidouna heiha na jak jiakin.

²⁰Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper.

²⁰Siatna tungah siatna a tungta, gam pumpi lohin a om ta, ka puaninte a hihse guih ua, ka puanjakte leng mitphiat kal louin.

²¹Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?

²¹Bangtan ahia kidouna puanjak ka muh dinga, pengkul ging ka jak ding?

²²For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.

²²Ka mite a hai mahmah ua, lah a thei ngal kei ua, naupang hai tak, theihna neilou bang mai ahi uah, thil gilou hih a siam ua, thil hoih hihdan bel a siam kei uh.

²³Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.

²³Leitung ka et leh, ngai dih, segawp leh vuakin a oma; vanten leng vakna a neikei uh.

²⁴Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.

²⁴Tangte ka et leh, ngaiin, a ling uh, mual tengteng leng a tang jualjual uh.

²⁵Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.

²⁵Ka et leh, ngai in, mihing a om kei ua, tungleng vasate tengteng leng a leng mang khinta uh.

²⁶Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.

²⁶Ka et leh, ngai in, louma hoihte gamdai a suak khina, khopi tengteng leng a chim khin, TOUPA leh a heh mahmahna maah.

²⁷For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det.

²⁷TOUPAN hichiin a chi hi: Gam pumpi a segawp dinga, himahleh ka hihtawp tawntung kei ding.

²⁸Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.

²⁸Huaijiakin leiin a sun dinga, tunglam vante leng a mial ding: thu ka gentaa, ka tumta hi, ka kisik keia, ka lunghei sin sam kei.

²⁹For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.

²⁹Sakol tunga tuang leh thalpeu zangmite husa ah, khopi pumpi a taikek ua, gammang ah a lut ua, kho chih a nusia ua, luahmi khat lel leng om louin.

³⁰Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv.

³⁰Huan, nang, loha na om hun chiangin bangchiin na hih dia? Puan san-au a kijemin, kivatna dangkaeng a kivanin, na mitte nuh za mahlechin, na kihihlawm thawn lel ahi, na tangvalten a honmusit thouthou ding ua, na hinna lak a tum uhi.Numei nauvei kikou husa bang ka jaa, ta chil neinu na thauk lai, Zion tanu nak huhu ging, a khutte jaka, Ka tung gik hina mai e! tualthatmite maah ka hinna a bah khinta, chi.

³¹For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold.

³¹Numei nauvei kikou husa bang ka jaa, ta chil neinu na thauk lai, Zion tanu nak huhu ging, a khutte jaka, Ka tung gik hina mai e! tualthatmite maah ka hinna a bah khinta, chi.