¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Huan zophar Naamanmi in a dawnga, huchiin a chi a:

²Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

²Thu tampite dawn louh ding ahia hia? huan mi houlimnaa dim siamtansak ding hia?

³Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

³Na kisaktheihnaten mite daisak ding hia? huan na simmoh chiangin, kuamahin nang honzahlaksak lou ding uhia?

⁴Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

⁴Ka thuhilh a siangthoua, huan na mit uah ka siang hi, na chi ngala.

⁵Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

⁵Himahleh Pathianin thugen maijen le jaw, nang demin a mukte hongleh;

⁶og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁶Huchin pilna thugukte nang a honensak dinga, a theihna ah thuah tampi ahi chih: huaijiakin na thulimlouhna gun sanga tawmjaw na lakah Pathianin nang a honphut chih theiin.

⁷Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

⁷Zonin Pathian na mu thei diam; hoihkimna ah Thilbangkimhihthei na mu thei diam?

⁸Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

⁸Van bangin a sanga; bang na hih thei dia? Seol sangin a thuka; bang na thei thei dia?

⁹Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

⁹Huaia tehna lei sangin a saujawa, tuipi sangin a zajaw hi.

¹⁰Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

¹⁰Paisuak henla, man henla, huan vaihawmna ah sam leh, huchiin kuan amah a dal thei dia?

¹¹For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

¹¹Aman lah mi bangmahloute a thei ngala: ngaihtuah kei mahleh, thu limlouhna leng a mu hi.

¹²og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹²Mihing theihsiamna beiin theihsiamna a nei ding, sabengtung nou mihinga a pian chiangin.

¹³Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

¹³Na lungtang na koih dika, amah lama na khutte na jak leh;

¹⁴er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

¹⁴Na khuta thulimlouhna a oma, gamlapia na koihkhiaka, gitlouhna na puanina na tensak kei leh;

¹⁵ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

¹⁵Huchiin gensiatna ding omlouin na mai na daksak taktak dinga; ahi, na kip dinga, na lau kei ding:

¹⁶for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

¹⁶Na haksatna na mangngilh ding jiakin; tui luang mangsa bangin na theigige ding hi:

¹⁷Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

¹⁷Huan sunlai sangin na hinna a telzo dinga; khomial om mahleh, jingsang bang ahi ding hi.

¹⁸Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

¹⁸Huan lametna a om jiakin, na kipta ding hi; ahi, amah tanchin na zong dinga, muangin na khawlta ding hi.

¹⁹Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

¹⁹Lup leng na lum lai dinga, huan kuamahin nang honlausak kei ding uhi; ahi, mi tampiin nang a honzong ding uhi.Himahleh gilou mitte a juausuak dinga, taina ding lampi a neikei ding ua, huan a lametna uh kha khah ahi ding hi.

²⁰Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

²⁰Himahleh gilou mitte a juausuak dinga, taina ding lampi a neikei ding ua, huan a lametna uh kha khah ahi ding hi.