¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Huchiin Elipha Teman miin a dawng a, hichiin a chi a:

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

²Mi pilin theihna bangmahlou toh dawnna a bawlin, suahlam huihin a gilpi a dimsak sak diam?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

³Houlimna phatuamlou toh thu a ngaihtuahin, ahihkeileh hoih a hih theihna louh dinga thugente a ngaihtuah diam?

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁴A hi, launa na hihmanga, huan Pathian maa kipiakzohna na dal lai hi.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁵Na thulimlouhnain lah na kam a sinsaka, zekhemhat mi lei na tel ngal a.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁶Nang mahmah kamin nang siamlouh ahontang saka, kei hilouin; ahi, nang demin nangmah mukte mahmahin a hontheihpih hi.

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁷A piang mihing masapen na hi ahia? ahihkeileh tangte maa lakkhiaka om na hi maw?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁸Pathian thuhilh guk na za ta hia? huan pilna na kikoih hoih hia?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

⁹Ka theih louh uh bang na theia? koua omlou bang na theisiama?

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹⁰Ka lak uah samkang leh mi upa mahmah a om tuaktuak, na pa sanga nakpia upajawte.

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹¹Pathian nepnate leh siamtaka honhilh thute nang adia neu lua uhia?

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹²Bangdia na lungtangin nang honpi mang ahia? Bang dia na mitte phia ahia?

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹³Huchia Pathian dema na lungsim na heia, na kam akipana huchibang thute na pawtkhiak sak.

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁴Mihing bang ahia, a sian ding? numei apan piang amah kua ahia a diktat ding?

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁵Ngaiin, a mi siangthoute ah muanna a koih keia: ahi, a mitmuhin vante a siang kei uhi.

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁶Mi kihhuai leh sia, mi thulimlouhna tui banga dawn, nak sian keina semin chia:

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁷Ka honensak ding, honja in; huan ka muhsa ka phuang ding:

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁸(Huai tuh mi pilten a pipute ua kipan na gen ua, a im kei uh;

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

¹⁹Amau kiangah kia gam tuh piakin a oma, huan mikhual kuamah a lak uah a pai kei uh: )

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²⁰Mi gilouin a damsung ni tengin natna a thuaka, nuaisiahhatmi adia khawlkhawm kumte zah mahmah.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²¹Launa ging a bil ah a oma; hauhlaiin lokmi a tungah a hongpai ding hi:

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²²Khomial akipan a hongkik ding chih a um keia, huan namsaua ngakin a om hi.

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²³Tanghou zongin a tamvaka, Koia om ahia? chiin. Khomial ni a kiang chinah mansain a om chih a theikei hi.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁴Dahna leh haksatnain amah a lausaka; kumpipa galdou dia mansa bangin, amah a zou uhi.

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁵Pathian dou dinga a khut a likkhiak jiakin, Thilbangkimhihthei dou dinga kisathei taka a oma,

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁶A lum, a tuamna sahtaknei toh amah doua a tai teitei jiakin;

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁷A thaua a maitang a khuha, a gila thau a kholkhawma,

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁸Khopi tulsaa a tena, kuamah ten tuak louhna inte, segawp ngiingei dingte a luah jiakin;

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

²⁹A hau kei dinga, a neihlehlam a om gige kei dinga; amah leiah zung a kai kei ding;

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³⁰Khomial akipan a suakta kei dinga, meikuangin a selnoute a kangkeu dinga, a paklunlaite huchin a mut mang ding.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³¹Amah kikhemin, banglou ah muang kei hen: bangmahlou lah a thukna hi ding ahi ngala.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³²A hun main hihzohin a om dia, huan ahiang nou kei ding hi.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³³Grepgui bangin a gah min lou a singpulh dia, oliv bangin a pak a pai khe ding.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁴Pathianlimsaklou kithuahpihna lah hut ding ahia, golhna puaninte lah meiin kangmang ding ahi ngala.Siatna a pai ua, thulimlouhna a suakkhe sak uh, huan a lungtang un khemna a opkeuh uh.

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

³⁵Siatna a pai ua, thulimlouhna a suakkhe sak uh, huan a lungtang un khemna a opkeuh uh.