¹Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}

¹Ka lungsim hihgawpin a oma, ka nite a bei, kei dingin han mansain a om hi.

²Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

²Ka kiangah musitmite a om taktak ua, a hehna uah ka mit a omgige hi.

³Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}

³Tuin thuchiam honpia in, nangmahmah toh kei adingin mohkhu honghi in; kei toh khutte beng ding kua a oma?

⁴Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

⁴Theihsiamna akipan a lungtang uh na sel ngala: huai jiakin amau na hihlian kei ding hi.

⁵Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}

⁵Kuapeuh matdinga a lawmte heka, a neihlehlam tan tummi, a tate nangawn nit a juausuak ding hi.

⁶Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

⁶Mite houlimna dingin a honbawl laia; huan tangpi kih ka honghita hi.

⁷Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

⁷Lungkhamna jiakin ka mit leng a miala, huan ka hiangte tengteng limliap bang ahi.

⁸Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

⁸Mi dikten hiaiah lamdang a sa ding ua, huan mihoih pathianlimsakloute dou dingin a kitokthou ding.

⁹men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

⁹Himahleh mi diktat a lampi ah a pang zouzou dia, huan kuapeuh khut siangneite a hat semsem ding uhi.

¹⁰Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

¹⁰Himahleh hongkik un, na vek un, huan tuin hong un: huchiin na lak uah mi pil ka mu kei ding.

¹¹Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

¹¹Ka nite a beita, ka thiltupte a se gawpta hi, ka lungtang ngaihtuahte nasanin.

¹²Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

¹²Jan sunin a kheng ua: khovakin khomial a naih, a chi uh.

¹³Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

¹³Seol ka in bangin en leng; khomial ah ka tutnanem phahta leng;

¹⁴roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

¹⁴Siatna kiangah, Ka pa na hi, chi leng; tangtel kiangah, ka nu leh ka sanggamnu na hi, chi leng;

¹⁵hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

¹⁵Huchi hileh ka lametna koia om ahia? Huan lamet nei hileng kuan honmusak dia?Seol mundai ah te paisukin leivui ah ka kik khawm ding ua adiam?

¹⁶Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}

¹⁶Seol mundai ah te paisukin leivui ah ka kik khawm ding ua adiam?