¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Huchiin Bildad Sua miin a dawnga, hichiin a chi a:

²Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

²Thute zonga bangtan thang kam ding na hia ua? Ngaihtuah in, huaikhit chiangin ka pau ding uh.

³Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

³Bangdia gamsa banga sima oma, na mitmuh ua sianglou honghi ka hi ua?

⁴Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁴Nang na hehna kipumpei nang jiakin lei mangngilhin a om diam? ahihkeileh a mun akipatin suangpi suan khiakin a om diam?

⁵Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁵A hi, migilou vakna mihsakin a om dinga, a meiek a tang kei ding.

⁶Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁶A puanin ah vakna a mial dia, a tunga a khawnvak mihsak ahi ding.

⁷Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁷A hatna kalsuante hihtuailuai ahi dia, huan amah thupha genin amah a paikhe ding hi.

⁸for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁸Amah khe mahmahin lah len sungah amah a pai lut ngala, huan len ah a kiawksak hi.

⁹En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

⁹Thangin a khetulah a man dia, thangin amah a len ding hi.

¹⁰Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹⁰Leiah amaha dingin a ba selin a oma, lampi ah amah adin thang.

¹¹Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹¹Kihtakhuaiten ning chiteng ah amah a lausak dia, a khetul ah a delhjui ding hi.

¹²Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹²A hatna gilkial nekin a om dia, huan tuahsiatna a khawlna dingin mansain a om ding.

¹³Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

¹³A pumpi hiangte a negai dinga, ahi, ahiangte sihna ta masapenin a negai ding.

¹⁴Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁴A suan a puanin akipan zungkalh khiakin a om dia; huan lauhuainate kumpipa kianga piin a om ding.

¹⁵Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁵Amaha hi lou a puanin sungah teng a om ding: a tenna ah kat theh jakin a om ding hi.

¹⁶Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁶Nuailamah a zungte a keu dia, huan tunglamah ahiang sat khiak ahi ding.

¹⁷Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁷Lei akipanin a theihgige a mangthang ding; huan kongzing ah min a neikei ding.

¹⁸Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁸Khovak akipanin khomial ah hawllut ahi dinga, huan khovel akipana delh khiak.

¹⁹Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

¹⁹A mite lakah tapa a neikei dia tapa tapa leng: a omna ah kuamah omlai a om kei ding hi.

²⁰Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

²⁰Tumlama omten a ni lamdang a sa ding ua, suahlama omte hihlaua a om bang un.Huchibang mi diktatloute tennate ahi petmaha, huan hiai Pathian theilou mi mun ahi hi.

²¹Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

²¹Huchibang mi diktatloute tennate ahi petmaha, huan hiai Pathian theilou mi mun ahi hi.