¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Huan Zophar Naaman miin a dawng a, hichiin a chi a:

²Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

²Huaijiakin ka ngaihtuahnaten kei dawnna a honpiaa, ka sunga om ka kinna thu jiak mahmahin.

³hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

³Kei honzahlaksak salhna ka zataa, huan ka theihsiamna khain a hondawng hi.

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁴Lei tunga mihing koiha a om nungsiah, hun lui thu hiai na theikei maw;

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁵Gilou vualzohna a toma, huan pathianlimsakloute nuamsakna mitphiat kal sunglel ahi chih?

⁶Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁶A hoihkimna vante phain tuangtou mahleh, a luin meipite pha mahleh;

⁷så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁷Himahleh amah ek bangin khantawnin a mangthang dinga: Koia om ahia? amah muten a chi ding uh.

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁸Mang bangin a lengmang dinga, huan muhin a omkei ding hi: ahi, jan mengmuh banga hawlmangin a om ding hi.

⁹Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

⁹Amah mu mitin amah a muta kei ding hi; a munin leng amah a muta kei ding hi.

¹⁰Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹⁰A taten gentheite deihsakna a zong ding ua, huan a khutten a hauhsakna ape nawn ding hi.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹¹A guhte a tuailainain a dima, himahleh leivui ah amah toh a lum ding hi.

¹²Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

¹²Gitlouhna a kam ah khum mahleh, a lei ah sel mahleh;

¹³sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

¹³Sitin, paisak keiin, a kam sungah kem gige zo mahleh;

¹⁴så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁴Himahleh a gila a an a kitoka, a sunga khuai gu ahi hi.

¹⁵Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

¹⁵Hauhsaknate a nawmvalha, huan a lokhe nawn ding hi: Pathianin a gilpi akipanin apaikhe ding hi.

¹⁶Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

¹⁶Khuai gu a tep dia: gul leiin amah a that ding.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁷Luipite, khuaiju leh nawituidat lui luangte a en kei ding hi.

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁸Sepgim gah a pe nawn dia huan a nawmvalh suk kei ding hi; a muhsa ah kipahna a neikei ding.

¹⁹For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

¹⁹Aman lah gentheite a nuaisiaha, a mangngilh hi; a lam louhpi in hiamgamtakin alata.

²⁰han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

²⁰A deihgawlnain tawp aneihlouhjiakin, a kipahpih thil himhim a khol kei ding.

²¹Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

²¹A nekgaihlouh bangmah omlai a om kei hi; huaijiakin a hauhnain a daih sawt kei ding.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²²A nian san lain haksa sakna a nei dia: gimthuak mi chiteng khut a tungah a hongtung ding.

²³For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

²³A gilpi hihdim dinga a kisaklaiin, Pathianin a tungah a thangpaihna kihtakhuaina a khe dinga, a nek laiin a tungah a zusak ding hi.

²⁴Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

²⁴Sik galvan akipan a tai dia, huan dal thalin amah a kap pailet ding.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁵A dok khiaa, huan a pumpi akipanin a hongpai khia: ahi a sinkha apat a mukzum te velvel hongpai khiaa launate a tungah a hongtung hi.

²⁶Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

²⁶A gou dingin mialna tengteng kholkhawmin a om: mi mutlouh meiin amah a negai ding; a puanina nutsiata om a negai ding hi.

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

²⁷Vanten a thulimlouhna a taklang ding ua, huan lei amah dou dingin a thou ding.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁸A ina punna a paimang dinga, a vante a heh niin a luang mang ding hi.Hiai bel Pathian akipana mi gilou tantuan ahi, a gouluah dia Pathianin a sehsak.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

²⁹Hiai bel Pathian akipana mi gilou tantuan ahi, a gouluah dia Pathianin a sehsak.