¹Da tok Job til orde og sa:

¹Huan Jonin a dawnga, hichiin a chi a:

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

²Ka thugen hoihtakin ngaikhia unla, hiai na khamuanna thu uh hihen.

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

³Honthuak teitei unla, ka hon-gen ding a, ka gen khit chiangin nuihsan na nu teh.

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁴Kei phunna mihing tungah ahi ahia? Bangdia kuhkalloua omlou ding ka hia?

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁵Honen unla, lamdang sa unla, khutin na kam uh hum un.

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁶Ka ngaihtuahin ka lung a donga, linnain ka sa a man nak.

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁷Bangjiakin ahia migilou a hina, tekkuna a dama, a hong thupikhiak?

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁸A suante uh a kiang uah a mitmuh uah a hihkipa, a gil ua gahte a mai ma uah.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

⁹A inleloute uh lauhuai lakah a bita, Pathian chiang a tunguah a ke kei hi.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹⁰A bawngtal un chi a khah a, a juau ngeikei, a bawngpi un nou a nei a, a nou a siat ngeikei.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹¹Ganhon bangin a taneute uh a pawtsak ua, a tate uh a lam uh.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹²A pekging uleh kaihging toh kituakin la a sa ua, a tamngai ging uah a kipak uh.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹³A nite uh lamzangtakin a zang ua, lungmuangin Seol ah a paisuk uh.

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁴Huan, Pathian kiangah, Honpaisan in, na lampite theih ka kilawp kei uh.

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁵Bangkimhihthei banga a hih, a na ka sep ding uh, A kianga ka thum un punna banga ka muh ding uh? a chi uh.

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁶Ngaiin; a lamzanna uh a khut ua om ahi kei ahia? Migilou lemtheihna kei akipana gamlapia om ahi.

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁷Migilou meisel bangzah vei tak a mita, vangtahna a tung ua a tuna, a thangpaihnaa Pathianin lungkhamna a piak chiat?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁸Bangzah vei ahia buhpawl huih mut bang a hihua, buhsi huihpi mutmang bang a hih uh?

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

¹⁹Pathianin gitlouhnate a tate uh adingin a kholkhawm, na chi ua, amau tungah tungsak le ake, a theihsiam nadingun.

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²⁰Amau mit ngeiin a siatna uh mu uhenla, Bangkimhihthei thangpaihna dawn uhen.

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²¹Aman nungin a in uh amau adin banga ahih, a kha zah uh hihtawp a hih nungin?

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

²²Kuan ahia Pathian theihna sinsak ding? aman lah sangpia omte vai a hawmsak ngala.

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²³A lutlaiin mi a si a, nuamsa leh bittaka om in.

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁴A sa thauin a dima, a guhngekte leng nawnnain a dim hi.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁵Midang lungkhamtakin a si a, hoihna himhim chiam ngei louin.

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁶Vutlak ah kibangin a lum ua, thanin a pumtuam hi.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁷Ngaiin, na ngaihtuahte uh ka thei, dikloupia ka tunga na sawmte uh.

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁸Koiah ahia kumpi in a om, migilou tenna puanin koiah a om a? na chi uh.

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

²⁹Zinzin mite na dong ngeikei ua hia? A gente uh na pom kei ua hia?

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³⁰Migilou tuh vangtah niin hawiin a om a, thangpaih niin amah hotkhiakin a om, chih.

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³¹Kua ahia a maitang a a lampi pulak dinga, kua ahia a thilhih banga amah din ding?

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³²Han lama puak ahih laiin, a han ven ahi.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³³Luiguama leitangte amah adin a nuama; mi tengteng in a nung a jui ua, amah maa napaite simsenglouh ahi uh.Bangchiin thumumal omlou piin hon khamuan ding na hia? Na dawnnate uah juauthu loungal bangmah a om kei hi.

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

³⁴Bangchiin thumumal omlou piin hon khamuan ding na hia? Na dawnnate uah juauthu loungal bangmah a om kei hi.