¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Huchiin Elipha Teman miin a dawng a, hichiin a chi a;

²Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

²Mihing Pathian adingin a phatuam thei diam? Kuapeuh a pil amah mah adingin a phatuam ngeia.

³Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

³Na diktat, Thilbangkimhihthei adinga kipahna ahi himhim hia? ahihkeileh na lampite na hoihkim sak, amah dia punna hia?

⁴Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

⁴Nang a honsalha, vaihawmnaa nang toh a lut, amah na kihtak jiak hia?

⁵Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

⁵Na gitlouhna a lian kei maw? Na thulimlouhna ah leng tawpna a om sam kei hi.

⁶Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

⁶Bangmahlou dingin na unau thuchiamte na lata ngala, huan vuaktangte a puansilh uh na suahsaka.

⁷Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

⁷Gim adin dawn dingin tui na pe kei a, huan gilkial adin tanghou na it hi.

⁸Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

⁸Himahleh mi hat in gam a neia; mi deihthoh a sungah a teng hi.

⁹Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

⁹Khutvuakin meithaite na sawl manga, huan pabeite khutte hihtanin a om hi.

¹⁰Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

¹⁰Huaijiakin thangte na kim ah a om ua, huan lau guihnain nang honhihbuai hi.

¹¹Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

¹¹Ahihkeileh khomial, na muh theihlouh, leh tui tampiin nang a honkhuh hi.

¹²Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

¹²Van sangah Pathian a om ka hia? huan aksite sandan en in, sang hina tel uh e;

¹³Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

¹³Huan nang, Pathianin bang a theia? khomial bikbek lakah vai a hawm thei dia hia?

¹⁴Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

¹⁴Amaha dingin meipi sahte, a muhlouhna din, khuhna ahi a; huan van kum sungah a vak ahi, na chi.

¹⁵Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

¹⁵Mi giloute totsa lampi lui na kem ding hia?

¹⁶de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

¹⁶A hun ma ua lak manga oma, a kingakna ua tuiluang banga butkhiak a omte:

¹⁷de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

¹⁷Pathian kianga, Hon pai mangsanin; huan eia dingin Thilbangkimhihtheiin bang a hih theia? chite.

¹⁸enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

¹⁸Himahleh a inte uh thil hoihin a dimsak ua: himahleh migiloute thugen kei akipan a gamla hi.

¹⁹De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

¹⁹Mi diktatten a mu ua, a kipak ua; huan mihoihten amau a nuihsan ua,

²⁰Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

²⁰Chihtaktakin ei dou dinga thoute sat khiakin a om ua, huan amaute laka omlai meiin a hulgaita, chiin.

²¹Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²¹Tuin amah kimeltheihpih inla, muang takin omin: Huaiah hoih na kiangah a hongpai ding hi.

²²Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

²²A kam akipanin dan tuh sangin, ka honngen hi, huan na lungtang ah a thute khol khawmin.

²³Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

²³Thilbangkimhihthei kianga na kik nawn leh, lam kipin na om ding hi; na puaninte akipana gamla pia diktatlouhna na koih mang leh.

²⁴Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

²⁴Huan na gou leivui ah koih inla, huan luite suangte lakah Ophir dang kaeng;

²⁵Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

²⁵Huchiin Thilbangkimhihthei na gou ahi dia, nanga dingin manpha dangka.

²⁶for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

²⁶Huchiin Thilbangkimhihthei ah na kipakin, Pathian kiangah na dak tou ding a hih jiakin.

²⁷Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

²⁷Amah kiangah na thumna na gen dia, aman a honza ding.

²⁸og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

²⁸Thil khat tungah thupukna bawlin thu na pe dia, huan nanga dia hihkipin a om ding hi; huan na lampite ah khovak a tang ding.

²⁹når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

²⁹A honsawnpuk chiang un, Thoh touhna a om, na chi ding; huan mi niamkhiak aman a hondam ding hi.Amah a hoihlou nasan a suaktasak dinga: ahi, na khutte sianna jiakin amah suangtaksakin a om ding.

³⁰han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}

³⁰Amah a hoihlou nasan a suaktasak dinga: ahi, na khutte sianna jiakin amah suangtaksakin a om ding.