¹Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

¹Chihtaktakin dangka adingin khuk a oma, huan a hihsiang uh dangkaeng adingin mun.

²jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

²Lei akipanin sik a kilakhia a, huan suang akipanin dal a ki sungkhia hi.

³De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

³Mihingin khomial phaktawp a neisaka, huan khomial sah leh thukah phaktawp gamlapen tanin sik-bua a zongkhia.

⁴de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

⁴Mite om louhna ah kokhuk lutna hawm a tou vangua, mite apat gamla ah a kikhai ua, khatlam khatlamah a ki vei uh.

⁵Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

⁵Lei ahihleh, huai akipanin tanghou a hongsuaka: huan a nuaiah meia hihbangin a kilumlet hi.

⁶Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

⁶Huailaia suangte saphir suang mun ahi a, huan dangkaeng nen a nei hi.

⁷Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

⁷Huai lampi sasial ne vasain a theikei a, mu-akla mitin leng a mu ngei sam kei hi.

⁸stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

⁸Gamsa kisatheiten a sikkha ngeikei ua, humpinelkai lunlai leng huailaiah a paikha neikei hi.

⁹På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

⁹Meisah suanpi tungah a khut a koiha; a zungin mualte a lumlet a lumlet hi.

¹⁰I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

¹⁰Suangpite lakah lam a tou honga; huan a mitin thil mangpha chiteng a mu hi.

¹¹De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

¹¹A takkhiak louhna ding un lui luangte a tuama; huan thilkisel khovak ah a honlakhia a.

¹²Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

¹²Himahleh ko ilaiah a pilna a kimu dia? Huan theihsiamna mun koilaia om ahia?

¹³Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

¹³Mihingin a lampi a theikei hi; mihing gamah leng muhin a om kei hi.

¹⁴Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

¹⁴Tui thukin, Ka kiangah a omkei, a chi a.

¹⁵Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

¹⁵Dangkaenga muh theih ahi keia, huai man dingin dangka leng buk theih ahi kei hi.

¹⁶Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

¹⁶Ophir dangkaeng toh a manphatna teh theih ahi kei ding, onik mantam hiam saphir toh hiam.

¹⁷Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

¹⁷Dangkaeng leh limlangin a kimpih theikei ua: huai khenna dingin dangkaeng hoih suangmantam leng ahi theikei ding hi.

¹⁸Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

¹⁸Suang dum hiam suang muhpaisuak theih a kigen kei ding: A hi, pilna man rubi suang sangin a sangjaw hi.

¹⁹Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

¹⁹Ethiopia topazi suangin a pha kei dia, dangkaeng tak toh leng a manphatna teh ding ahi kei.

²⁰Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

²⁰Ahihleh pilna koi akipana hongpai ahia? Huan theihsiamna mun koia om hia?

²¹Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

²¹Mihing tengteng mit akipana sel ahi chih leh, huihkhua a vasate akipan sitsa a om ahi chih theiin.

²²avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

²²Siatna leh sihnain, huaia thuthang ka bil un ka ja uh, a chi ua.

²³Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

²³Huaia lampi Pathianin a theisiam, huai amun a thei hi.

²⁴For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

²⁴Lei mong tanin a en ngala, huan van nuai thil tangtang a mu hi.

²⁵Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

²⁵Huiha dinga gikna a piak lain, leh tuite tehna a a teh laiin;

²⁶da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

²⁶Vuah adinga thupiak a bawla, vanging khophia adia lampi a bawl laiin;

²⁷da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

²⁷Huailaiin aman a mua, a phuanga; ahih kipa, ahi, a zong khia hi.Huan mihing kiangah, Ngaiin, TOUPA kihtak, huai pilna ahi: huan hoihlou akipan pai mang theisiamna ahi, a chi hi.

²⁸Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

²⁸Huan mihing kiangah, Ngaiin, TOUPA kihtak, huai pilna ahi: huan hoihlou akipan pai mang theisiamna ahi, a chi hi.