¹Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

¹Akoi abang hileh, Job, ka honngen hi, thugen ja inla ka thugen tengteng ngaikhiain.

²Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

²Ngaiin, tuni, ka kam ka kaa, ka kamin ka pau hi.

³Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

³Ka thuten ka lungtang dikna a genkhe ding uh; huan ka mukten a theih ngei uh chihtaktakin a gen ding uhi.

⁴Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

⁴Pathian Khain a honbawla huan Thil bangkim hihthei huin hinna a honpai hi.

⁵Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

⁵Na theih leh, hondawng in; ka maah na thute a kizomzomin koihin, na panna ah ding in.

⁶Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

⁶Ngaiin, nang bangin Pathian lamah ka om hi: kei leng tungmana bawl ka hi.

⁷Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

⁷Ngaiin, ka lauhuainain nang a honlausak kei ding, ka hahkatna leng na tungah a gik kei ding hi.

⁸Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

⁸Chihtaktakin ka jakin na pautaa, huan na thute ging ka zata hi.

⁹Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

⁹Ka siang hi, tatlekna bei; ka hoiha, kei ah thulimlouhna leng a om kei, chiin:

¹⁰men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

¹⁰Ngaiin, kei demna ding a jiak a mua melmain a honsimta hi;

¹¹han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

¹¹Ka khete kol a bunsaka, ka lampite tengteng achiamteh hi.

¹²Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

¹²Ngaiin, ka hondawng ding, hiai na diklouhna ah; mihing sangin lah Pathian a lianzo ngala.

¹³Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

¹³Bangdia amah dou na hia, Ka thute a bangmahmah lah a dawng kei ding, chiin?

¹⁴Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

¹⁴Pathianin lah khatvei a gena, ahi, nihvei, mihingin limsak kei mahleh.

¹⁵I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

¹⁵Jana mang ah, mengmuhna ah, mite tunga ihmut kip a kiak laiin, lupna tunga ihmut laite in;

¹⁶da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

¹⁶Huailaiin mite bilte a honga, vaunatein amau a hihlaua,

¹⁷for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

¹⁷Huchia a thiltup akipana mihing a lakkika, mihing a kipana kisaktheihna a satkhiak theihna dingin;

¹⁸for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

¹⁸Aman kokhuk akipan a kha a kep kik saka, namsaua kipan a hinna.

¹⁹Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

¹⁹A lupna tungah natnaa sawiin leng a om, huan a guhtea kinakna omgige tohin:

²⁰Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

²⁰Huchiin a hinnain tanghou a kiha, huan a khain an lim.

²¹Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

²¹Asa a tum manga, huchiin muh theihin a om kei; huan a kimulou a guhte hongdawk khia uh.

²²hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

²²A hi, a kha kokhuk kiangah a hong naia, huan a hinna hihsemite kiangah.

²³Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

²³A kianga angel, kamlet, sang khat laka khat, mihing kianga amah adia dik bang ahia chih etsakding a om leh;

²⁴da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

²⁴Huchia amah adinga chingtheia, Kokhuka pai sukna akipan amahsuaktasak un, tatna ka muta,

²⁵Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

²⁵A sa naupanga sangin nou jaw hen; a tuailai nite lamah kik nawnta hen, chi angel.

²⁶Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

²⁶Pathian kiangah a thuma, huan amah dingin deihsak theihin a om hi; huchiin nuamna toh a mai a mua: huan a diktatna a kiangah a pe nawn hi.

²⁷Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

²⁷Mite maah la asa a, Ka khialta a, a dik kana hekkawia thukin ka om kei!

²⁸han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

²⁸Kokhuk sunga paisukna akipan ka kha a tanta a, huan ka hinna vakna a muta ding hi, achia.

²⁹Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

²⁹Ngaiin, hiai thilte tengteng Pathianin, mihing lak ah hihna, nihvei, ahi thumvei.

³⁰for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

³⁰Kokhuk akipan a kha pi kik dingin, huchia mihing vaknaa hihvaka a om theihna dingin.

³¹Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

³¹Chiamteh hoihin, Aw Job, honngaikhia in: dai inla, thu ka gen ding.

³²Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

³²Gending mahmah na neih leh, hon dawng in: Pau in, siam hontansak lah ka ut ngala.Na neih kei leh, kei honngaikhia in: dai inla pilna ka honsinsak ding hi.

³³Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

³³Na neih kei leh, kei honngaikhia in: dai inla pilna ka honsinsak ding hi.