1Og Elihu tok atter til orde og sa:
1Huailouin Elihuin a dawnga, hichiin a chi a:
2Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
2Hiai na dikna hiin na ngaihtuah hia, ahihkeileh, keia mawng ahi, Pathian mai ah, na chi hia,
3at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
3Kei adingin bang phattuamna a om dia? huan. Ka khelh nak sal aleh, bang phattuamna ka neia? na chih?
4Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
4Nang, leh na kianga na lawmte ka hondawng ding.
5Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
5Vante lam en inla, mu in; huan vante, nang sanga sangjaw, en in.
6Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
6Na hihkhelh leh, amah dema bang hih na hia? Huan na tatleknate punsak hileh, amah tunga bang hih na hia?
7Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
7Daktat hi lechin, amah bang na pia a? Ahihkeileh na khut akipan bang a mu a?
8Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
8Na gitlouhnain mi bang bangin a hihna thei a; huan na diktatnain mihing tapa a hih hampha thei hi.
9Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
9Nuaisiahna tam mahmah jiakin a kikou khia ua; mi hat ban jiakin panpih deihin a kikou uh.
10Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}
10Himahleh kuamahin, Jan chia late pia, Pathian kei Bawlpa koia om ahia;
11han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
11Leia gamsate sanga honsinsak tamjaw leh, vana vasate sanga hon pilsakjaw? A chi kei uh.
12Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
12Huailaiah a kikou ua, himahleh, mi gilou kisaktheihna jiakin, kuamahin dawnna a pe kei uh.
13Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
13Chihtaktakin Pathianin bangmahlou aza kei dia, Thil bangkim hihtheiin leng a limsak sak kei ding hi.
14Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
14Nang ngial houh: Amah ka mu kei, a thu maah a om, amah ka ngak hi, na chih vial.
15Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
15Himahleh tuin, heha a veh louha, kiotsakna leng a limsaklouin jiakin;Huaijiakin Jobin bangmahlouin a kam a ka ahi; theihna beiin thu a tamsak ahi.
16Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
16Huaijiakin Jobin bangmahlouin a kam a ka ahi; theihna beiin thu a tamsak ahi.