¹Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

¹Hiaiah leng ka lungtang a linga, a mun akipan suanin a om hi.

²Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

²A awging leh a kam akipana ging paikhia nouten ngaikhia un.

³Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

³Van pumpi nuaiah huai tuh a sawlkhiaa, huan a khophia lei tawpnate tannin.

⁴Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

⁴Huai zohin aw a kikoua; a lalna awin vanpi a gingsaka: huan a aw jaka a om chiangin amau a len kei.

⁵Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

⁵Pathianin a awin lamdangtakin vanpi a gingsaka; I theih theihlouh, thil thupite a hih jel hi.

⁶Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

⁶Aman lah vuk kiangah, Lei ah kiain, a chi ngala; huchi mahbangin vuah malphin kiangah leng.

⁷Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

⁷Mi chiteng khut a tuambita; huchia a bawlsa mite tengtengin huai a theihtheihna ding un.

⁸Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

⁸Huailaiin gamsate a mun uah a lut ua, huan a kuate uah a om nilouh uh.

⁹Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

⁹Simlam dantan akipan huihpi a honga: mallam akipan khovot.

¹⁰Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

¹⁰Pathian huin tuikhal piak ahi: huan tuite nakna hihhaksatin a om.

¹¹Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

¹¹A hi, meipi nawnna a posaka; a khophia meipi a phalhsak hi:

¹²og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

¹²Huan amah piin a kivial heihei ua, tentheihna khovel maikaih tunga amaute thu a piak peuhmah a hihna ding un: S

¹³enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

¹³Bawlhoihna ding hiam, a gam ading hiam, ahihkeileh chitna ding hiama, a hon paisakna ah.

¹⁴Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

¹⁴Hiai ngaikhiain, Aw Job: Ding kinken inla, Pathian thilhih lamdangte ngaihtuah in.

¹⁵Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

¹⁵Amaute tunga Pathianin a thupiak a koiha, a meipi khophia a tansak dan na thei hia?

¹⁶Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

¹⁶Meipite kibukdiknate, amah theihna hoihkim thilhih lamdangte na thei hia?

¹⁷du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

¹⁷Sim huih jiaka lei a daih sisip laia, na puansilhte a lum dan?

¹⁸Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

¹⁸Amah toh van, suntawm limlang banga khauh, na phalh thei hia?

¹⁹Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

¹⁹A kianga ka gen ding uh hon sinsak in; mialna jiakin lah ka thugen ding uh ka gelkhol theikei ua.

²⁰Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

²⁰Thu ka gen ding chih amah hilh ding a diam? ahihkeileh mihingin valh khita om ut ding a diam?

²¹Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

²¹Huchiin miten vantea om vak khovak a mu kei ua: himahleh huih a nunga, amaute a hihsiang hi.

²²Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

²²Mal akipanin dangkaenga thupi a hongpaia: Pathianin lalna kihtakhuai a tungah a nei hi.

²³Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

²³Thil bangkim hihthei thu ahihleh, mu theikei hang: thilhihtheihna ah a thupi pet mah hi: Huan vaihawmna leh dikna hauhna ah gim a thuaksak kei ding hi.Huaijiakin miten amah a lau ua: lungtanga pil kuamahmah a limsak kei hi.

²⁴Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

²⁴Huaijiakin miten amah a lau ua: lungtanga pil kuamahmah a limsak kei hi.