¹Da tok Job til orde og sa:

¹Huchiin Jobin a dawnga, hichiin a chi a:

²Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

²Aw ka lungjinna kibuk peuhmah leh, huan ka tuahsiatna khaina ah kikoih khawm peuhmah leh:

³For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

³Tuin tuipitea piaunel sangin a gikzo ding: huaijiakin ka thute leng a huham hi.

⁴For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

⁴Thilbangkimhihthei thalte lah ka sungah a om ngala, gu huai akipana ka khain a dawn vek: Pathian mulkimhuainate kei dou dingin a kivual petmah uhi.

⁵Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

⁵Loupa a neih laiin gam sabengtung a ham hia? ahihkeileh a annekding tungah bawngtal a ham hia?

⁶Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

⁶Gim neilou chi tel louin a kine thei dia hia? ahihkeileh aktuida ah limna mawngmawng a om hia?

⁷Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}

⁷Ka khain amaute a khoih nuam kei; kei dingin an kihhuai bang ahi uh.

⁸Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

⁸Aw ka nget tang thei leng jaw; ka thil deih Pathianin honphal lejaw:

⁹Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

⁹Kei honhihgawp dingin Pathian deihlam hi lai henla; a khut zanin, kei honsat khe mai leh:

¹⁰Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

¹⁰Huchiin lungmuanna ka nei lai mai dia; ahi, dawmlou natna ah ka kipak ding: Mi Siangthou thute lah ka kitheihmohbawl ngal kei a.

¹¹Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

¹¹Ka hatna bang ahia, ka ngak ding? huan ka beina bang ahia, ka kuhkal ding?

¹²Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

¹²Ka hatna, suangte hatna hi hia? ahihkeileh ka sa dalsik hia?

¹³Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

¹³Keiah panpihna a om het kei hilou hia, huan kei akipan theihsiamna hawlmangin?

¹⁴Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

¹⁴Bah dia mansaa om kiangah a lawmin Siamna a etsak ding ahi kei mo; huchilou-in Bangkimhihthei kihtakna a tawpsan ahi kei ding mo.

¹⁵Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

¹⁵Luita bangin ka unaute a lepchiah uh; luita mangthang luanna bangin.

¹⁶som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

¹⁶Huai tuh tuikhalin a voma; huai ah vuk a kisel.

¹⁷men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

¹⁷A lum hun chiangin a tuimang ua, a sat chingin a mun ua kipan a mangthang uh.

¹⁸Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

¹⁸Huai lampia khualzinte a pial ua, bangmah omlouhna munah a paitou ua, a mangthang uh.

¹⁹Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

¹⁹Tema khualzinten a zong ua, Seba pawlten a lamen uh.

²⁰de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

²⁰A kilamet hangun a zahlak uh; huai lamah avapai ua a hawmsuak uh.

²¹Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

²¹Tuin lah bangmah na hi ngal kei ua; mulkimhuaina na mu ua, na lau uhi.

²²Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

²²Kei honpia un? ahihkeileh na neihlehlam ua kipanin kei adingin thilpiak lan un, ka chi hia?

²³at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

²³Ahihkeileh, nuaisiahhatmite khut ahipan hontan un, ka chi hia?

²⁴Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

²⁴Hon sinsakin, huan ka dai ding: ka lamhaihna theisiam dingin hon bawlin.

²⁵Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

²⁵Dikna thute hat hina mahmah e: Himahleh na miselnain bang a selphoua?

²⁶Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

²⁶Thute selphou dinga um na hi uh hia? Chimoh mi thugente huih bang ahi chih theiin.

²⁷Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

²⁷A hi, paneiloute tungah ai na san ding ua, na lawm uh sumsinna vanin na bawl ding uh.

²⁸Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

²⁸Tuin huaijiakin hehpihtakin hon en un; na ma uah ka juau ka gen sin ngal kei a.

²⁹Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

²⁹Kik nawn un ka honngen ahi, diklouhna om kei hen; ahi, kik nawn un, ka thu a dik ahi.Ka lei ah diklouhna a om hia? thil hoihlou ka leiin a theikak theikei dia hia?

³⁰Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

³⁰Ka lei ah diklouhna a om hia? thil hoihlou ka leiin a theikak theikei dia hia?