¹Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.

¹Huchiin Israel suante tengteng a kisata ua, pheikhai lualin Dan khua akipan Beer-seba kho phain Gilead gama mite toh Mizpa khuaah TOUPA kiangah a kikhawmta uh.

²Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.

²Huan, mi tengteng heutute, Israel chite tengteng nangawn Pathian mite kikhopkhawmna ah a vatel ua, sepaih namsau toi mi nuai li ahi ua.

³Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!

³(Benjamin suanten Israel suante Mizpa khua ah a hohtou uh chih a ja ua. ) Huan, Israel suanten, Bangchidana hichibanga gitlouhna hongom ahia honhilh un? a chi ua.

⁴Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.

⁴Huan, Levi chi, numei a thah uh pasalin, Benjamin chite omna Gibea khua ah ka mei toh giah tumin ka valut ua.

⁵Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.

⁵Huan, Gibea miten a hongsualta ua, janin a hongum ua; honthah a tum ua, ka mei a bawlek ua, a sita hi.

⁶Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.

⁶Huchiin ka mei luang ka sema, Israelte gam luah tengteng ah ka khak jaka: Israel gamah thil kihhuai pi leh haihuai tak lah a na hihta ngal ua.

⁷Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!

⁷Nou Israel suante aw, na vek un ngai un, na ngaihdan u leh napha sak dan uh gen dih ua, a chi a.

⁸Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.

⁸Huchiin mipite tengteng pheikhai lualin a thou duam ua, Kuamah I puanin lamah i pai het kei ding, kuamah i in ah i lut kei ding.

⁹Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! / {* d.e. vi vil innta og dele det ved loddkasting.}

⁹Gibeate i bawl ding dan hichibang ahi; ai i san ding ua: Israelte tunga thil diklou tak a hih bangbang ua a hih ua,

¹⁰Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.

¹⁰Gilbea muna Benjaminte i vasualna ua mipite nekdingnana pe dingin Israel nam tengteng laka mi za khat ah sawm jel, sangkhatah ja jel, sing khat ah sang jel i tel khe ding uh, a chi ua.

¹¹Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.

¹¹Huchiin Israel mi tengteng pheikhai lualin huai khopi sual dingin a kikhawmta uh.

¹²Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?

¹²Huan, Israel namten Benjamin nam tengtengte kiangah, Na lak ua gitlouhna hong omta mai bangchidan ahia?

¹³Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.

¹³Gibea khuaa mi Belial tate honpi unla, huchiin Israel gama gitlouhna a daih theihna dingin ka na hihlum ding uh, chiin mi a sawl uh. Himahleh Benjamin chiten a unau Israel suante uh thugen a jui nuam kei ua.

¹⁴Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.

¹⁴Huan, Banjamin suante bel Israel suante dou dingin khopi akipante a hongpawt khawm ua, Gibea khua ah a lut dudup uhi.

¹⁵Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.

¹⁵Huan, huai nia Benjamin suante khopi akipan namsau tawia pawtte, Gibea khuaa mi za sagih telkhiak sim louhin sing nih leh sang guk ahi uh.

¹⁶Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.

¹⁶Huai tengteng lakah veilong za sagih, tel chiat a om ua; a vek un kaihkapa samzang chia a leng khial het lou mi ahi uh.

¹⁷Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.

¹⁷Huan, Israel mite Benjamin mite sim louin namsau tawi mi ngen nuai li ahi uh: Huaite tengteng galkap thei vek ahi uh.

¹⁸De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.

¹⁸Huan, Israel suante a thou ua, Bethel ah a hohtou ua, Pathian a vadong ua, Benjamin suante kuan ahia vasual masa ding? a chi ua.

¹⁹Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.

¹⁹Huan, TOUPAN, Juda-pawl vahoh masa uheh, a chi a. Huchiin Israel suante lakah a thou ua, Gibea khua a vaumta uhi.

²⁰Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.

²⁰Huan, Israel mite Benjamin-pawl sual dingin a kisa ua; huan, Israel miten Gibea khua ah sual dingin panmun a nabawl uh.

²¹Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.

²¹Huan, Benjamin suante Gibea khua akipan a hongpawt ua, huai niin Israel pawlte laka mi sing nih leh sang nih a hongthatta ek mai ua.

²²Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag -

²²Huan, mipite Israel mite a kihasuan nawn ua, a sual tung ni ua a sualna mun mah uah sual dingin panmun a bawl nawn ua.

²³Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! -

²³(Huan, Israel suante a hoh tou ua, Pathian maahnitak tanin a vakap ua, Ka unau uh Benjamin suante kava sual nawn ding ua eita? chiin TOUPA a dong ua, Huan, TOUPAN, Vasual nawn un, a chi a. )

²⁴Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.

²⁴Huan, a ni nihniin Israel suanten Benjamin suante a vanaih ua.

²⁵Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.

²⁵Huan, Benjamin-pawl leng huaia ni nih niin sual dingin Gibea khua akipan a pawt sam ua, Israel suante laka mi sing khat leh sanggiat a honthat nawn ek mai ua, huaite tengteng bel namsau tawi mi ahi uh.

²⁶Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.

²⁶Huchiin Israel suante tengteng leh, mipite tengteng a vapai tou ua, Bethelah a hoh tou ua, a kap ua, TOUPA maah a tu ua, huai niin nitak tanin an a ngawl uh; huan, TOUPA kiangah halmang thillat leh lemna thillatte a lan uh.

²⁷Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,

²⁷Huan, Israel suanten TOUPA a dong ua, (huai lain tualaiah Pathian thukhua bawm a oma,

²⁸og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.

²⁸Huan, huailaiin Aron ta Eleazar tapa Phinehasin a na a sem jel ahi. ) Ka unau uh Benjamin suante ka vasual nawn ding uam, ka tawpsanta mai ding uam? chiin, Huan, TOUPAN, Vahoh un; jingchiangin jaw na khut uah ka honpeta ding, a chi a.

²⁹Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.

²⁹Huan, Israel pawlten Gibea kho kimah tangpangmi a guk koih uhi.

³⁰Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.

³⁰Huan, Israel suante Benjamin suante sual dingin a nithum niin a kisa nawn ua, nidang mah bangin Gibea kho sual dingin panmun a bawl nawn uh.

³¹Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.

³¹Huan, Benjamin suante bel huai mite sual dingin a vapawt ua, khua a pawtsan ua; huchiin nidang mahbangin mite sualin a that pan nawn ta ua, pawn ngiala Bethel kho lam lamliante ah Israel pawlte sawmthum a that uh.

³²Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!

³²Huan, Benjamin suanten, A ma mahbangin i ma uah a zahlak nawnta uh e achi ua. Israel suanten bel, I tai ding uh, khopi akipan lamlian lamah i tolh khe sak ding, a chi ua.

³³Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.

³³Huchiin Israel pawl tengtengin a pan mun uh a pawtsan ua, Baal-tamar munah panmun a bawl ua: huan, Israel pawl a guka na tangpangte a tanna mun uh Maaregeba mun akipan a hongpawt uh

³⁴Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.

³⁴Huan, Israel pawl tengteng laka tel ngen singkhatin Gibea khua a sual ua, a kisual uh a thupi mahmah hi: himahleh amau a tan uh a hoihkei sin chih pen jaw a theikei uh.

³⁵Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.

³⁵Huan, TOUPAN Benjamin pawl Israelte maah a hihlum eka: Israel suanten huai niin Benjamin pawl mi sing nih leh sang nga leh za a that uh: huaite tengteng namsau tawi mi vek ahi uh.

³⁶Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.

³⁶Huchiin Benjamin suanten a vuallelta uh chih a hongkitheita ua: Israel suanten Gibea khua sual dinga aguka tangpangte a koih uh a muan jiak un Benjamin pawl a nungtolh san uh ahi.

³⁷Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.

³⁷Huan, aguka tangpangten Gibea khua a boh guih ua; huchiin a guka tangpangte a kiphalh jak ua, khuaa mi tengteng namsauin a sualta uhi.

³⁸Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.

³⁸Israel pawlte leh aguka tangpangten a kichiam uh bel khopi sunga mei khutsak nguingui ahi.

³⁹Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.

³⁹Huan, Israel pawlte a kinta dih ua, huchiin Benjamin pawlten a sual pan ua, Israel mite sawmthum tak a that uh, I kisual tung uh ni mahbangin i maah a vuallel nawn petmah uh, a chi ua.

⁴⁰Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.

⁴⁰Himahleh khopi sunga meikhu a hongkitun nguingui takin, Benjamin pawl a kihei uleh, huan, ngaiin, khopi a pumin van lamah a khu tou ngoingoi maimah hi.

⁴¹Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.

⁴¹Huchiin Israel pawlte a honglehhei ua, huan, Benjamin pawlten lamdang a sa mahmah ua: a tan uh a hoihkei sin chih lah a theita ngal ua.

⁴²Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene*, dem felte de** midt iblandt dem. / {* DMR 20, 14. 15.} / {** Israels menn.}

⁴²Huaijiakin Israel pawlte maah gamdai ah a taikekta uh; himahleh a delhjui tou pek ua; huan, khopi akipana hongpawtten huailaiah a nahihlum uhi.

⁴³De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.

⁴³Benjamin mite bel a um sip ua, a delh ua, ni suahna lam Gibea chin a a khawlna uah a phata uhi.

⁴⁴Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁴Benjamin pawl mi sing khat leh sang giat a si ua; a vek un mi hat hangsan chiat ahi uh.

⁴⁵Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de* en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem. / {* Israels menn.}

⁴⁵Huan, a kin ua, gamdai lam Rimon suangpiah a taikek uh: Mi sang nga lamliante ah a tom ua; Gidom tanin a delhjui pek ua, mi sang nih a that uh.

⁴⁶De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁶Huchiin huai nia Benjamin pawl si tengteng namsau tawi mi ngen sing nih leh sang nga ahi ua, a vek un mi hat hangsan ahi uh.

⁴⁷Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.

⁴⁷Mi za gukte gamdai lam Rimon suangpi ah a taikek ua, huai Rimon suangpi ah kha li a om uh.Huan, Israel pawlte Benjamin pawlte tungah a kisa nawnua, khopi sunga om peuhmah gante, a muhmuh uh namsau in a sat lum jel uh: huailou leng a kho muh peuhmah uh a hal jel uh.

⁴⁸Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.

⁴⁸Huan, Israel pawlte Benjamin pawlte tungah a kisa nawnua, khopi sunga om peuhmah gante, a muhmuh uh namsau in a sat lum jel uh: huailou leng a kho muh peuhmah uh a hal jel uh.