¹Og Abimelek, Jerubba'als sønn, drog til Sikem, til sin mors brødre; og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa:

¹Huan, Jerubaal tapa Abimelek Sekem khua ah a nu sanggampate kiangah a hoha, a nu pate inkote tengteng toh a houpiha,

²Tal til alle Sikems menn og si: Hvad er best for eder, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over eder, eller at én mann hersker over eder? Og kom i hu at jeg er av samme kjød og blod som I!

²Sekem khuaa mi tengteng jakin thug en unla, Jerubaal ta tengteng mi sawmsagihten na tung ua vai a hawm uhia hoih na sak uh, mi khatin na tung ua vai a hawm? Gen dihua: huan, kei leng na guhuh leh na sa uh ka hi chih theigige sam un, chiin a gen a.

³Da sa hans mors brødre alt dette om ham til alle Sikems menn; og deres hu vendte sig til Abimelek, for de tenkte: Han er jo vår bror.

³Huan, a nu sanggampaten Sekem khuaa mi tengteng jakin huai thu tengteng a gen ua: huchiin Abimelek zuih utna lungsim a hon puta ua; Amah i unau aka, a chita ngal ua.

⁴Så gav de ham sytti sekel sølv fra Ba'al-Berits tempel; for dem leide Abimelek nogen løse og frekke menn, og de fulgte ham.

⁴Huan, Baal-berith in akipan dangka sawmsagih a pia ua, huai in Abimelekin mi thulimlou pipi leh, mi ginalou pipi a guaia, amau lah amah a jui uh.

⁵Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo ihjel sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti mann på én sten; men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, blev igjen, for han hadde skjult sig.

⁵Huan, Ophra khuaa a pa in ah a vahoha, Jerubaal tapa, a unau sawmsagihte suang khat tungah a that chiata: Jerubaal tapa naupang pen Jotham bel a hingin a panga; a nabu geiha ahi.

⁶Da samlet alle Sikems menn sig og alle de som bodde i Millo*, og de gikk avsted og gjorde Abimelek til konge ved minnesmerkets ek i Sikem**. / {* Sikems borg, DMR 9, 46.} / {** JOS 24, 25. 26.}

⁶Huan, Sekem khuaa mi tengteng leh Beth-miloa mi tengteng a kikaikhawm ua, huchiin Abimelek Sekem khuaa suangphuh bul toso kiangah kumpipa dingin a bawlta uh.

⁷Da Jotam fikk vite dette, gikk han op på toppen av Gerisim-fjellet; der stod han og ropte høit og sa til dem: Hør på mig, I Sikems menn! Så skal Gud høre på eder.

⁷Huan, huai bel Jotham a hilh uleh Gerizim tang vumah a vading toua, aw ngaih takin a kikoua, a kiang uah, Nou Sekem khuaa mite aw, ka thugen ngaikhia dih ua, huchiin Pathian mahin leng nou thu a hon ngaikhe sin sam hi.

⁸Det hendte engang at trærne vilde salve sig en konge, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss!

⁸Khatvei tuh amaute tunga kumpipa dinga thaunilh dingin singte a kuan khia ua; oliv sing kiangah, Nang ka kumpipading un om tanla, a chi ua.

⁹Men oljetreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker ærer mig for, og gi mig til å svaie over trærne?

⁹Himahleh oliv singin a kiang uah, Pathian leh mihing pahtawi lohna dia a honzatna pen uh ka thau pawtsanin singte tungah lehlam lehlamah ka phiaphia mahmah ding maw? a chi a.

¹⁰Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss!

¹⁰Huan, singten theipi kung kiangah, Kisa dih, nang ka kumpipa dingun om dih, a vachi ua.

¹¹Men fikentreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi mig til å svaie over trærne?

¹¹Himahleh theipi kungin a kiang uah, Ka khumna leh ka gah hoih tak pawtsanin, singte tungah lehlam lehlamah ka phiaphia mahmah ding maw? a chi a.

¹²Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss!

¹²Huan, singten grep gui kiangah, Kisa dih, nang ka kumpipa ding un omin aw, a chi ua.

¹³Men vintreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi mig til å svaie over trærne?

¹³Huan, grep guiin a kiang uah, Pathian leh mihing kipaksak sek ka uain pawtsanin singte tungah lehlam lehlamah ka phiaphia mahmah ding maw? a chi a.

¹⁴Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss!

¹⁴Huchiin sing tengtengin lingvom kiangah, Kisain, nang ka kumpipa dingun omin, a chi ua.

¹⁵Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er eders opriktige mening at I vil salve mig til konge over eder, da kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det utgå ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.

¹⁵Huan, lingin sing kiangah, Na kumpipa ding ua thau hon nilh petmah na hih uleh ka lim ah honbu le uchin ake: na hih kei ule bel linga mei hongpawtin Lebanon tanga sidar singte kang khin vek heh, a chi a.

¹⁶Så hør nu: Dersom I har gått opriktig og ærlig frem ved å gjøre Abimelek til konge, og dersom I har gjort vel imot Jerubba'al og hans hus, og dersom I har gjengjeldt ham det han gjorde

¹⁶Huchiin Abimelek na kumpipa ding ua na na bawl uh chih tak pet leh kizen taka hih na hih ua, Jerubaal leh a inkote hoihtaka na bawl ua, a kituahpih bang jela a tunga na nahih na hih ua;

¹⁷dengang min far stred for eder og vågde sitt liv og frelste eder av midianittenes hånd

¹⁷(Ka pan gal a honnadou saka, a nasih lohhialtaa, Midiate khut akipan nou a honnahukhetaa:

¹⁸- men I har idag reist eder imot min fars hus og slått ihjel hans sønner, sytti mann på én sten, og gjort hans trælkvinnes sønn, Abimelek, til konge over Sikems menn, fordi han er eders bror -

¹⁸Tuniin ka pa inkote tungah na nahel ua, a tapate sawmsagih tak suang khat tungah na nahihlum ua, na unaupa uh a hih jiakin a sikhanu tapa Abimelek Sekem kho mite kumpipa dingin lah na nabawlta ngal ua; )

¹⁹dersom I nu idag har gått opriktig og ærlig frem imot Jerubba'al og hans hus, da gled eder over Abimelek, og da glede også han sig over eder!

¹⁹Tunia Jerubaal leh a inkote tunga chihtakpet leh kizen taka na gamta na hih peuhmah un jaw, Abimelek tungah kipak un, huan, amah leng na tunguah kipak hen:

²⁰Men hvis ikke, da gå det ut ild fra Abimelek og fortære Sikems borgere og dem som bor i Millo, og ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek.

²⁰Huchibang a hih kei lebel Abimelek akipanin mei hongkuang khia henla, Sekem khuaa mite leh Beth-milo mite kang tum vek hen; huan, Sekem khuaa mite leh Beth-milo akipanin mei kuang hongpawt henla, Abimelek kang khin vek heh, a chi a.

²¹Så tok Jotam flukten, og han undkom og drog til Be'er; der slo han sig ned, så han kunde være i sikkerhet for sin bror Abimelek.

²¹Huchiin Jotham a taia, a tai manga, Beer ah a taia, a unaupa Abimelek a kihtak jiakin huaiah a omta nilouh hi.

²²Abimelek regjerte over Israel i tre år.

²²Huan, Abimelekin Israelte tungah kum thum vai a hawm.

²³Da sendte Gud en ond ånd, som satte splid mellem Abimelek og Sikems menn, og Sikems menn falt fra Abimelek.

²³Huan, Pathianin Abimelek leh Sekem khuaa mite kikalah lungsim gilou a omsaka; huchiin Sekem khuaa mite Abimelek tungah lepchiah takin a gamta ua:

²⁴Dette skjedde forat voldsgjerningen mot Jerubba'als sytti sønner skulde komme over Abimelek og deres blod hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem ihjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunde slå sine brødre ihjel.

²⁴Huai tuh Jerubaal tapa sawmsagihte tunga mulkimhuai taka a gamtat jiak ua a tung ua phulakna a hongtun theihna ding leh amaute thatpa a unaupa uh Abimelek tunga leh, a unaute that dinga a khut na nahatsak Sekemte tunga a sisan uh a om theihna ding ahi.

²⁵Og Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe på fjellene, og de plyndret enhver som drog forbi dem på veien; dette blev sagt Abimelek.

²⁵Huan, Sekem khuaa miten mualvumte ah amah guk tanmite a koih ua, huai a pai peuhmahte a nasuam sek ua: huaithu Abimelek a hilh uh.

²⁶Så kom Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre og drog inn i Sikem; og Sikems menn satte lit til ham.

²⁶Huan, Ebed tapa Gaal a unaute toh a hongkuan ua, Sekem khua ah a lut ua: Sekemten a na muangmoh kei uh.

²⁷De gikk ut på marken og høstet sine vingårder og perset druene og holdt gledesfest; så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og bante Abimelek.

²⁷Huan, lou lamah a vahoh ua, a grep huan ua te a lou ua, a chil ua, vualnuam a bawl ua, a pathian in uah a lut ua, a ne un a dawn ua. Abimelek a hamsiat uh.

²⁸Og Ga'al, Ebeds sønn, sa: Hvem er Abimelek, og hvad er Sikem, at vi skulde tjene ham? Er han ikke Jerubba'als sønn, og Sebul hans foged? Tjen de menn som stammer fra Hemor*, Sikems far! Men hvorfor skulde vi tjene denne? / {* 1MO 34, 2.}

²⁸Huan, Ebed tapa Gaalin, Abimelek na chih uh kua ahia? Sekem mah leng kua ahia a hih a, eiten a na uh i sepsakmahmah ding? Jerubaal ta ahi kei maw? Zebul pen a upa ahi ka hia? Sekem pa Hamor lawite na sem leng a ke; bangjiakin ahia amah na i sep ding uh?

²⁹Hadde jeg bare dette folk i min hånd, så skulde jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!

²⁹Hiaite ka thuin om le uh aw! Abimelek pen zahlak gawp sak ding hi vengin, achia, Huan, Abimelek kiangah, Na sepaihte pungsak inla, thou dih ve, a chi a.

³⁰Da Sebul, byens høvedsmann, hørte hvad Ga'al, Ebeds sønn, hadde sagt, optendtes hans vrede,

³⁰Huan, huai kho vaihawmpa Zebulin Ebed tapa Gaal thugen a najakin, a heh guiha.

³¹og han sendte hemmelig bud til Abimelek og lot si: Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre er kommet til Sikem, og de egger byen op imot dig.

³¹Huchiin gitlouh pilin, Abimelek kiangah, Ngaiin, Ebed tapa Gaal leh a unaute Sekem ah a hong ua; huan, ngaiin, na tunga helpih tumin khuaa mite a hasuan.

³²Bryt nu op ved nattetid med de folk du har hos dig, og legg dig i bakhold på marken,

³²Huchiin na lawite toh a jan ajanin hong kisa unla, pawnah na tang un:

³³og tidlig imorgen, så snart solen står op, bryt da frem og overfall byen! Da vil han og de folk han har hos sig, dra ut mot dig, og du kan gjøre med ham som du får leilighet til.

³³Huchiin hichi ahi dinga, jingsang ni suah takin, thou inla, khua hongsual maiin: huan, ngaiin, amah leh a lawiten nang honsual sin tak un, hoih na sak dandanin a tunguah na nahih mai ding hi, chia hilh dingin mite a taisak hi.

³⁴Så brøt Abimelek op om natten med alle de folk han hadde hos sig, og de la sig i bakhold mot Sikem i fire hoper.

³⁴Huchiin Abimelek leh a lawite tengteng ajan ajanin a thou ua, pawl li a kibawlin Sekem khua a umta uh.

³⁵Nu kom Ga'al, Ebeds sønn, ut og stilte sig i byporten, og Abimelek og de folk han hadde hos sig, brøt frem fra bakholdet.

³⁵Huan, Ebed tapa Gaal a vapawta, khopi lutna kongoi ah a va dinga: huan, Abimelek a lawite toh a guk tanna ua kipan a hongkuanta ua.

³⁶Da Ga'al så folkene, sa han til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggen av fjellene du tar for folk.

³⁶Huan, Gaalin mipite a va muhin Zebul kiangah, Ngaiin, mualvum akipanin mipite a hongpai suk uh, a chi a. Huan, Zebulin a kiangah, Mual lim mihing banga mu lel houh hi niteh, a chi a.

³⁷Men Ga'al sa atter: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmanns-eken.

³⁷Huan, Gaalin, En tan la, gam lai takah mipi a hongpai suk uhi, pawl khatte ngialhouh Meonenim toso sing lampi ah a hongpai uh, a chi nawna.

³⁸Da sa Sebul til ham: Hvor er nu dine store ord, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulde tjene ham? Der er jo de folk du foraktet! Gå nu ut og strid imot dem!

³⁸Huchiin Zebulin a kiang uah, Abimelek kua ahia, a na sep ding uh pen? chia na genna kam koia omta ahia, hiaite na mi muhsitte mah hi lou umaw? Va pawtkhia inla, va sual ngutin, a chi a.

³⁹Da drog Ga'al ut, og Sikems menn fulgte ham, og de stred imot Abimelek.

³⁹Huchiin Gaalin Sekemte maa vakaia, Abimelek a vasualta hi.

⁴⁰Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det blev et stort mannefall helt bort til byporten.

⁴⁰Huan, Abimelekin a na delha, a taitaa, khopi tanin mi tampi liamin a puk ngiainguai uh.

⁴¹Og Abimelek gav sig til i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort, så de ikke blev boende lenger i Sikem.

⁴¹Huan, Abimelek bel Aruma khua ah a omta a: huchiin Zebulin Gaal leh a unaute Sekem khuaa omtheilou dingin a delh khe vek a.

⁴²Den næste dag gikk folket ut på marken; det fikk Abimelek vite.

⁴²Huan, hichi ahia, a jingin mipite pawnah a pawt khia ua; Huan Abimelek a vahilh uh.

⁴³Da tok han og delte sine folk i tre hoper og la sig i bakhold på marken; og da han så at folket kom ut av byen, rykket han imot dem og slo dem.

⁴³Huan, mipite a pia, pawl thumin a bawla, pawnah a tang ua; huan, a daka, huan, ngaiin, mipite khopi akipanin a hongpawt khia ua, huchiin amau a na suala, a nathatta.

⁴⁴Abimelek og de hoper som var med ham, overfalt byen og stilte sig i porten, og de to hoper overfalt alle dem som var på marken, og slo dem.

⁴⁴Huan, Abimelek leh a pawlten a naboh ua, khopi lutna kongpi ah a vading ua: huan, pawl nihten pawna omte tengteng a bohin a pumboh ua, a thatta uhi.

⁴⁵Og Abimelek stred imot byen hele den dag og inntok byen, og folket som var der, slo han ihjel; og han rev byen ned og strødde salt over den.

⁴⁵Huan, Abimelekin khopi huai niin nitumin a suala; huchiin khopi a laa, a sunga mite a thata: khopi a hihse veka: chiin a theh hi.

⁴⁶Da mennene i Sikems borg hørte det, gikk de alle inn i tårnet som hørte til El-Berits* tempel. / {* d.s.s. Ba'al-Berit; se DMR 9, 4.}

⁴⁶Huan, Sekem kulh a omte tengtengin huai thu a naja ua, El-berith in hawm ah a lut vek uh.

⁴⁷Så snart det blev meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet sig,

⁴⁷Huan, Sekem kulha mi tengteng a om khawm vek uh chih Abimelek a hilh ua.

⁴⁸gikk han op på Salmon-fjellet med alle de folk han hadde hos sig. Han tok en øks i hånden og hugg grener av trærne, tok dem op, la dem på skulderen og sa til de folk som var med ham: Skynd eder og gjør like ens som I så jeg gjorde!

⁴⁸Huan, Abimelek leh a kianga om tengteng Zalmon tang ah a hoh tou ua; huan, Abimelekin heipi a tawia, sing hiang a sat khiaa, a puaa: huan, a lawite kiangah, Ka hih dan na mu uh, ka hih bangin nou leng hih mengmeng un, a chi a.

⁴⁹Da hugg alle folkene også hver sin bør med grener og gikk efter Abimelek; så la de grenene opefter tårnet og satte med dem ild på tårnet. Således omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner.

⁴⁹Huan, mi tengtengin sing hiang a sat khe chiat ua, Abimelek a jui ua, in hawm kim ah a koih jel ua, huan, in hawmah a hal khum ua; huchiin Sekem kulha mi tengteng leng a si uh, pasal leh numei sang khat tak ahi uh.

⁵⁰Derefter drog Abimelek til Tebes, og han kringsatte byen og inntok den.

⁵⁰Huchiin Abimelek bel Thebez khua ah a hoha, Thebez khua a um ua, a laa.

⁵¹Midt i byen var det et fast tårn; dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen, og de stengte efter sig og steg op på tårnets tak.

⁵¹Ahihhangin huai khopi sungah kulhpi a oma, huaiah pasal leh numei tengteng leh khopi sunga mi tengteng a tai lut ua, a kikhak khum bikbek ua, kulh tungah a om khawm uhi.

⁵²Så kom Abimelek til tårnet og kringsatte det; han gikk nær til tårnets inngang for å sette ild på det.

⁵²Huan, Abimelek bel kulh lamah a vahoha, a vasuala, hal tumin kulh kongpi bulah a hoha.

⁵³Da var det en kvinne som kastet en kvernsten ned på hans hode og knuste hans hjerneskall.

⁵³Huan, numei kuahiam in buh gawijanna suang khat Abimelek lu tungah a khe suka, a luguh a kitamta.

⁵⁴Abimelek ropte i hast på svennen som bar hans våben, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep mig, så de ikke skal si om mig: En kvinne slo ham ihjel! Så stakk svennen sverdet igjennem ham og han døde.

⁵⁴Huchiin a galvan tawipa tangval a sam paha, a kiangah, Huai na namsau phawi inla, hon that mai dih, huchiin miten, Numei thah ahi, a hon chih louhna ding un, a chi a.

⁵⁵Da nu Israels menn sa at Abimelek var død, gikk de hver hjem til sitt.

⁵⁵Huan, Israelten Abimelek a si chih a jak tak un, mi chih amau in lam chiat ah a paita uhi.

⁵⁶Således gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far dengang han slo sine sytti brødre ihjel.

⁵⁶Abimelekin a unau sawmsagih a thaha, a pa tunga a gamtat dan thua a gitlouhna Pathianin huchibangin a thuk samta ahi:Huan, Sekem khuaa mite gitlouhna tengteng Pathianin a honthuk samta hi: Huan, Jerubaal tapa Jotham hamsiat a tunguah a hongketa hi.

⁵⁷Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode, og Jotams, Jerubba'als sønns forbannelse rammet dem.

⁵⁷Huan, Sekem khuaa mite gitlouhna tengteng Pathianin a honthuk samta hi: Huan, Jerubaal tapa Jotham hamsiat a tunguah a hongketa hi.