¹Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

¹TOUPA aw, bangachia gamla pi-a ding nak na hia? Bangchia mangbat lai banga kisal nak?

²Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

²Mi gilou-salou kisaktheihna jiakin mi gentheite delh ekin a om uhi; a thil gilou ngaihtuah khiakte uah amau mah awk uhen.

³For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

³Mi gilou-salou in a lungtang utlam a suanga, mi huaihamin TOUPA a paikhia a, a musit nak hi.

⁴Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

⁴Mi gilou-salou in kisaktheih mel puin, A phut kei ding, a chichi a. A ngaihtuahna tengteng tuh, Pathian a om kei, chih ngen ahi.

⁵Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

⁵A omdante tuh ckiklai peuhin leng a kip hima; na vaihawmnate tuh tunglam gamla pi-ah, a muh bat louhah, a om hi: Amah doute tengteng lah a nuihsan maimah ngala;

⁶Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

⁶A lungsim in, Ka ling kei ding; khang tengteng phain leng mangbangin ka om kei ding, a chi hi.

⁷Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

⁷A kam tuh hamselohna te, khemna te, engbawlna tein a dima; a lei nuaiah thilhihkhelh na leh siatna a om hi.

⁸Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

⁸Kho tenga a guka tanna munahte khawng a tu jela; mun dai khawngah giloulou mite a that jel hi: a mitin bangmah hih theilou mi a guktan nak ahi;

⁹Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

⁹Humpinelkaiin a kua a guktan bangin aman tuh mun dai ah a guktan jel hi; mi genthei man dingin a tang jela: mi genthei tuh a man ngeia, hichiin a lenin a kai mang naknak hi.

¹⁰Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

¹⁰A khupboha, a kuna, bangmah hih theilou mite a mi hatte uh hihpukin a om naknak uhi;

¹¹Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

¹¹A lungsim ah, Pathianin a mangngilh ahi: a mai a sela, chikmah chiangin a mu kei ding, a chi.

¹²Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

¹²Toupa aw, thou in; Pathian aw, na khut honlikin: mi gentheite mangngilh ken;

¹³Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

¹³Bangjiakin ahia mi gilou-salouin Pathian a muhsit, a lungsima, Na phut kei ding, a chih nak?

¹⁴Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

¹⁴Muh jaw na mu khin thama; na khuta thuk ding thilhihkhial leh hihvuina na en ngala: bangmah hih theilou mi na kiangah a kikemsak jela; Pa neilou panpihpa na hi naknak hi.

¹⁵Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

¹⁵Mi gilousalou ban sutan inla, mi gilou, gitlouhna zong khiain, na muh het louh mateng;

¹⁶Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

¹⁶Toupa tuh khantawn khantawn adin KUMPIPA ahi a: nam chih amah gam akipanin a mangthangta uhi.

¹⁷De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

¹⁷Toupa, kingainiamte deihna na ngaikhia a: a lungtang uh na kisa sak dinga, a bil uleng na za sak ding hi:Pa neiloute leh engbawlte, leitung min a engbawl nawn louhna ding un, a vai uh hawmsak dingin.

¹⁸for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

¹⁸Pa neiloute leh engbawlte, leitung min a engbawl nawn louhna ding un, a vai uh hawmsak dingin.