¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

¹TOUPA kiangah ka lungtang tengtengin kipahthu ka gen dinga; na thillamdang hih tengteng ka theisak ding hi;

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

²Nangmah ah ka kipakin ka nuam ding a: nang Tungnungpen aw, na min phatin la ka sa ding hi.

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

³Hondoute a taijak tak un, na maah a kipalpuk ua, a mangthang uhi;

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁴Kei adia kilawm himahleh ka thu-ah nang kei na hon gum ngala; diktaka vaihawmin laltutphahah na tu a.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁵Nam chih na thihilha, gilou-saloute na hihmangthanga, a min uh leng khantawn khantawnin na thaimangta hi;

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁶Doumite tuh a mangbang vek ua, khantawn adingin bangmah neilouin a omta uhi; na kho sukgamsate tuh, amaute theihgigena nangawn toh leng a mangthang hi.

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁷TOUPA bel khantawn adingin kumpipain a tu a; a laltutphah tuh vaihawmna dingin a bawlta hi;

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁸Aman tuh khovel kizen takin vai a hawmsak dinga, khentuam neilouin mi chih vai a hawm ding hi.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

⁹Nuaisiahte din TOUPA thu bukna ahi lai ding, buai hun chianga bukna;

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹⁰Huchiin na min theiten a honmuang ding ua; nang jaw TOUPA, nangmah honzongte na paisan ngei ngal keia.

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹¹TOUPA, Zion a om phatin lasa unla; mite lakah a thil hihte hilh un;

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹²Sisan suah thu dongtel jelpan amau lah a theigige ngala; migenthei kikou aw a mangngilh ngeikei hi.

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹³TOUPA aw, honhehpih inla; sihna kongkhak akipan honkaikhe jelpa, honhote jiaka ka mangbatna enin;

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁴Nangmah phatna tengteng ka theih sak theihna dingin: Zion tanu kongpi khawng ah, na honhotdamna ah ka nuam ding hi.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁵Nam chih tuh a kokhuk bawl uah a tum ua; a guka a len jak uah amau khe mah a awkta hi.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁶TOUPA tuh a kihilta a, vai a hawmta a: mi gilou-salou tuh amah khutsuak mah ah a awk nak hi. Higgaion. Selah.

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁷Mi gilou-saloute tuh Sheol ah a kik nawn ding uh. Nam chih Pathian manggilh hatte tengteng tuh;

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁸Tagahte mangngilhin a om nilouh louh kei ding ua, gentheite lametna tuh khantawnin leng a mang sam kei ding hi.

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

¹⁹TOUPA aw, thou dihve; mihing peuhmah vualzou kei hen: nam chih tuh na mitmuh ah vaihawm sakin om hen:TOUPA aw, amau lau sakin; nam chihin mihing lel ahi uh chih kithei uhen. Selah.

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²⁰TOUPA aw, amau lau sakin; nam chihin mihing lel ahi uh chih kithei uhen. Selah.

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.